Ops, I did it again

Ops, ja jeg gjorde det igjen. De som kjenner meg, er fullt klar over at når jeg plutselig bestemmer meg for noe, da skal det skje nå og ikke et sekund etter det punktet. Jeg gjorde det når jeg reiste ned til Italia på sommerskole, jeg gjorde det enda en gang når Lise kom inn i klasserommet på UiA og spurte om jeg ville være med til Asia og nå gjør jeg det altså igjen. Jeg reiser ned igjen til Australia!

Som mange kanskje har fått med seg (med god hjelp fra Facebook) reiser jeg nå ned igjen til Australia for å utnytte work&travel visumet mitt fullt ut. Alt ligger til rette for å reise ned igjen, visumet er ordnet og varer til slutten av April, AIFS hjelper meg med å skaffe jobb og bosted og jeg har jo allerede vært der nede i 2 måneder så jeg vet at jeg trives og er komfortabel med å reise alene. I tillegg har jeg fått de nødvendige velsignelsene fra venner, mamma og pappa og de 2 brudeparene som skal gifte seg i September.
Jeg legger ut igjen på tur 22.August, da etter 2 måneder hjemme hos mor og far i den flotte ”bygda åkka” - Kvinesdal!

Jeg kom hjem fra Sydney etter 32 timers reisetid (22 timer på fly) og på flyplassen ble jeg tatt godt imot av den beste gjengen i verden! Mamma, Hilde, Connie, Silvia, Bente, Katrine og Tobias sto og ventet med store plakater og det norske flagg når jeg kom ut av tollen og med det oppfylte de en av mine mange, sære fantasier.

Men etter èn gøyal måned hjemme med venner og familie, har jeg nå valgt å legge studier på hylla for 1 år og har bestilt billett ned igjen til Australia. Der skal jeg reise litt rundt (så langt pengene måtte rekke) og jobbe med det som måtte dukke opp. Da jeg legger ut på tur igjen ganske spontant, velger jeg å ta ting som de kommer. Planen er å kjøre minimalt med planlegging og bare reise hvor jeg vil, når jeg vil og om jeg vil, så ser jeg hvor jeg havner!

For anledningen måtte jeg lage meg ny blogg, så om noen er interessert i å følge med (på bildene om ikke annet) er den nye bloggadressen min: http://cecilie-funnything.blogspot.com/

DOA

Mine dager på denne 6 måneder lange turen er plutselig over, jeg skal reise hjem. Hjem til venner og familie, norsk mat, sommer og festivaler, kiropraktoren min og lange etterlengtede vardenturer!

For å finne bloggtittel til dette siste innlegget som skal oppsummere 6 måneder på en helt utrolig reise gjennom SørØst Asia og Australia, måtte jeg lete godt gjennom ipoden min. Det mest naturlige valget ville være å velge noe a la siste sang på diskoteket en sen lørdagskveld som "I had the time of my life", "All good things come to an end" eller en annen slow, småtrist klinesang. Men neida, jeg går for min favorittsang over alle andre; Foo Fighters - Dead or Alive! Uten videre forklaring går jeg for denne tittelen, så kan dere tolke den som (og om) dere vil ;-)

This one time in Asia...
Noen som kjenner linjen? Ja, tanken har streifet meg at jeg kommer til å bli like irriterende som hun rødhårete jenta i American Pie filmene som begynner annenhver setning med: «This one time in Band camp...», og er temmelig sikker på at alle mine venner, bekjente, tilfeldige samtalepartnere og forbistreifende på gata kommer til å synes at jeg er minst like irriterende som det hun er etter en uke hjemme :-)

Turen min jorda rundt (omkring) på 180 dager er delt inn i 3 deler: skole (Malaysia, Indonesia, Thailand og Kambodsja), ferie (Bangkok og Kina) og jobbing (Australia) og ble ganske forskjellige opplevelser. Første del var med 25 norske studenter på egen alder, samt en foreleser som ordnet med alt det nødvendige. 2.del var det bare meg og Lise, men også organisert og sammen med 7 andre vestlige turister. Del 3 derimot, da er jeg plutselig alene og bor og jobber hos en familie rett utenfor Sydney sentrum, etter noen veldig morsomme dager på hostel med Lise og Britt og en svipptur ned til Melbourne.

De religiøse opplevelsene var mange og varierende. Fra sjokkerende festivaler med kroker i ryggen (Thaipusam i Penang), sære nyreligiøse bevegelser som shaker etter teknoversjonen av Michael Jackson's Don't stop 'til you get enough (Ratu Bagus på Bali), til mer hverdagslig religiøse aktiviteter som besøk hos en metodistfamilie (Kuala Lumpur), intervju av en muslim (Langkawi), munkechat (Chiang Mai) og mange, mange, mange tempelbesøk (hele Asia).

Men det var ikke bare de religiøse opplevelsene jeg reiste rundt halve jordkloden for! De av dere som har fulgt litt med på bloggen min (lest mer enn et innlegg), har kanskje skjønt det at denne jenta her, hun elsker å shake med den fua hun er født med! Å shaking har det sannelig blitt i Asia og Australia (shaking vil altså si dansing til du er gjennombløt og støl i alle muskler i mange dager etterpå).

Meg og Farsundsjenta Britt har shaket «one by one» til The Pussycat dolls – Don't cha under en (ufrivillig?) Sexy dance contest i Penang (med mer enn nok mannfolk utstyrt med kameramobil, har vi ennå ikke funnet noen pinlig morsomme filmer på Youtube).

Jeg har shaket i den berømte Bjarteringen (hvorfor det heter Bjarteringen er fortsatt et mysterium?), der klassen vår sto i ring på dansegulvet og en etter en kommer inn i ringen med egenkomponerte dancemoves. Hvor vellykket dette ble til tider kan diskuteres, men sinnsykt morsomt var det nå i hvertfall!

Ellers kan jeg fort nevne shakingen hos Ratu Bagus igjen (video av dette ligger ute på Facebook, for de av dere som lurer fælt på hva dette er for noe), etterlengtet rockemusikk på The fishbowl på Koh Tao (kanskje ikke en god ide å gå der dagen før eksamen etter å ha ligget syk i en uke?) og Limbodansing på Base Hostel i Australia.

Turens favorittparty er uten tvil Togapartyet i Penang! Der kjøpte hele klassen laken som vi tullet rundt oss og vi så akkurat ut som romere fra 500 BC. Vi hadde Beat for Beat forspill, det ble synging for full hals og konkurranseinnstikt som kan skremme selv den tøffeste av oss (siden jeg ikke er så tøff ble jeg litt redd til tider) og en «ikke fullt så taus «Tause Birgitte» spilt av Lise, mens jeg tok på meg ansvaret ved å leke Ivar.

Mest inntrykk gjorde nok turen til Kambodsja og folkemordet på 1970 tallet utført av Pol Pot og Røde Khmer regimet. Sterke historier, rettsoppgjøret og forholdet mellom religion og tilgivelse i slik en situasjon fikk enn til å se ting i et annet perspektiv enn hva jeg ellers kanskje ville gjort.

Det jeg ble mest imponert over på turen var Thaipusam festivalen i Penang, selv om det kanskje virker litt rart for de fleste. Det som fascinerte meg mest over dette er å se hvor langt mennesker er villige til å gå for en guddom de mener eksisterer, samtidig som samholdet rundt de to kinesiske guttene som hadde over 30 kroker piercet inn i ryggen sin, samtidig som de dro en svær vogn etter krokene med tunge- og kinnspyd samt ca 100 små melkespann festet inn i overkroppen fascinerte meg.

Den særeste opplevelsen min må nok bli munkedaten i Thailand. Zack, en sjarmerende, pratsom novisemunk fra Laos som jeg møtte på munkechat med klassen, tok meg med ut på date en kveld i Chiang Mai. Med vanlige klær, snek han seg ut av tempelet, tok meg med på restaurant og viste meg rundt i byen.

Jeg er fullt klar over at når jeg kommer hjem, kommer jeg til å bli glad for å være hjemme hos det kjente og kjære. Samtidig som jeg syntes det er forferdelig trist (uten å fornærme noen) å måtte reise hjem etter dette spennende, interessante og morsomme halvåret på tur. Heldigvis kommer jeg hjem i den beste tiden. Det starter med "Down by the river", fortsetter med Them Crooked Vultures på Hove, pappa kommer til Kårstø med båten sin, gjengen entrer NORWAY ROCKFESTIVAL med campingvogn og vi skal rolse på Fjellparkfestivalen for å nevne noen av høydepunktene! Vi ses i vår flotte hjembygd!

My last days...

Mine siste dager i Sydney har jeg fått brukt til litt forskjellig. Jeg kom til Sydney på onsdagformiddag og traff Irmelinn og 2 gutter som hun har blitt kjent med for lunsj før hun reiste oppover til Brisbane. Kvelden brukte jeg på å lese litt i boka mi og høre på de vanvittige historiene guttene på rommet mitt kom med. Jeg er så heldig å få bo med 7 høylytte, engelske gutter, ei asiatisk jente som snorker så det dundrer i veggene og ei sjarmerende, men veldig snakkesalig jente. Totalt er vi 10 på rommet og det har blitt lite søvn de siste dagene (heldigvis har jeg veldig humor til det, så jeg sover bare litt på dagene).

Første natta mi på hostelet lå jeg våken halve natta på grunn av snorkingen. De fleste var ute på fest, så det var kun meg og en gutt inne på rommet. Etter over halvannen time med dundrende snorking hørte jeg noen hviske navnet mitt; "Cecilia, Cecilia, are you awake?". Siden det var umulig å sove i slikt bråk, svarte jeg at ja jeg var jo det da. Responsen var mer enn hysterisk morsom da han; "Okey, I'm gonna try to make her stop. Just wait.", og plutselig skvetter jeg til da han begynner å imitere en apekattlyd så høy at man sikkert kunne høre det helt ned i kjelleren! Med latterkrampe fast i halsen min, sluttet snorkingen og han la seg til å sove med kommentaren: "There you go, have a good night".

Da jeg har sett det meste av hva som er verdt å se i Sydney kom jeg på at mamma har prøvd å få meg til å gå innom sjømannskirken som ligger i Manly, der de selger Makrell i tomat og diverse varer fra Norge. Jeg tok ferja over til Manly da, spaserte en halvtime og kom til denne kirken for å se hva greia var (og jeg hadde veldig lyst på makrell i tomat til lunsj). I begynnelsen var det veldig kleint, jeg ble stående å se i reklamen mens presten der pratet med gjengangerne der og etter et kvarter fikk jeg komme inn i butikken der de selger disse fantastiske produktene. Da jeg aldri klarer å ti stille, ble jeg stående å prate om litt av hvert med presten (som var svensk) om diverse reiseting. Det viser seg at han har gjort en del reising rundt omkring Asia, så det var jo morsomt å snakke om Asia igjen. Det jeg så klarte å gjøre før jeg måtte gå var å spørre han pent uten å tenke meg om: "Kan jeg ta et bilde av denne himmelen dere har her i hjørnet"!!! Presten, som var veldig ok, tok dette med et smil og svarte med glimt i øyet "Selvfølgelig kan du det. Og om du vil, så kan jeg ta bilde av deg når du står i himmelen også".

I går traff jeg Ivan, en jeg gikk i klasse med på sommerskolen sist sommer i Bologna, Italia! Det var kjempekoselig å treffe han igjen. Irmelinn kom tilbake til Sydney, og vi gikk å spiste noe mat og så "Get him to the Greek" på kino.

I dag sto jeg opp tidlig fordi jeg hadde booket skydiving rett utenfor Sydney (til pappas forferdelse)! Dette har jeg gledet meg til i 2 måneder nå, og endelig var dagen her. Etter halvannen times tog ankom jeg North Wollogonga og ringte skydiving kontoret som avtalt dagen før. Beskjeden jeg fikk var mindre morsom. Jeg måtte vente til klokken 12, for de ventet på godkjenning fra meteorologene om at det var trygt å hoppe ut av et fly fra 14 000 feet. Jeg spaserte til stranden og sov der et par timer (guttene var høylytte i natt også da det var fotballkamp England--Tyskland). Men, til min store skuffelse måtte de avlyse hele skydivingen idag pga sterk vind og jeg må reise hjem til Norge uten å ha hoppet fra et fly.

I kveld skal vi ut på livet, før jeg sjekker ut i morgen tidlig klokken 10, reiser til flyplassen klokken 12 og etter 32 timer på reisefot lander i Stavanger klokken 13.10.

This is not food!

Jeg er tilbake på Base Hostel i Sydney, etter noen flotte dager hos Miffy og familien hennes i Melbourne. Disse dagene har for det meste dreid seg om MAT! Så fort Miffy fant ut at jeg ikke hadde spist så mye typisk australsk mat, tok hun ansvar og laget en liste. Listen besto av Vegemite, Lamington, Pavlova, meatpie og ANZAC biscuits.

Vil gjerne bruke denne anledningen til å advare mot VEGEMITE! Dersom noen prøver å få deg til å spise dette; si nei! Bare si nei... Det er noe av det værste jeg har smakt i hele mitt liv, og jeg syntes det er forferdelig at folk i Australia tror dette er godt (selv om det er veldig sunt)...

Utenom de store matopplevelsene var vi rundt på sightseeing i byen, kikket på Australsk fotballkamp på en svær stadion som kunne romme 100 000 mennesker. Litt større enn Kvinesdalhallen altså. Og jeg klarte å tilbringe 4 timer på Melbourne Museum der de for tiden viser Titanic - The artefacts og 3D film om det usynkelige skipet som sank i 1912.

Så konklusjonen er at Melbourne var en bra by! Familien var kjempekoselige og snille. Mamman laget middag hver kveld, vi så en dansk film med engelsk subtitles (merkelig) og huset var varmt og godt (i motsetning til familien jeg bodde hos i Sydney)

(Bilder kommer!)

Working 9-5, but not anymore!

Endelig, ENDELIG er jeg ferdig med å skifte bleier og se barnetv for en laaaang lang stund fremover! Så klarte jeg altså å få fri en uke tidligere, slik at jeg kan få oppleve litt mer av Australia enn sutrete unger, bleieskift og et A4 familieliv, selv om det har vært en morsom erfaring å ha med seg.

Siste uken i familielivet har gått ganske fort, når Irmelinn plutselig dukket opp i storbyen! Vi har vært rundt å kikket litt denne uken, sett Sex & singelliv 2 (ble ikke imponert!) på kino og ute å spist (jeg har prøvd kenguru kjøtt!). Ellers har jeg vært på date igjen med Brad og på fredag var vi ute med kompisene hans på en retrobar med gøy 80 talls musikk, shaking, Twister og slushdrinker.

For å utnytte den siste tiden min her i dette flotte landet og se litt mer enn bare Sydney, reiste jeg ned til Melbourne for å sjekke ut om det er så galt som alle i Sydney skal ha det til. Etter hva jeg har skjønt er det stor strid om hvilken by som er best her i Australia - Sydney eller Melbourne (ingen bryr seg om hovedstaten Canberra, alle er enige om at den byen suger!)? Etter å ha pakket baggen min (som nå veier 28,3 KG!) hos familien jeg har bodd hos nå i 6 uker og dratt den hele veien til togstasjonen, møtte jeg en fyr som spurte hvor jeg skulle (ja, i Australia spør de fremmede om sånt) og når jeg svarte Melbourne, var svaret hans med et smil om munnen: "Oh, you poor thing. What wrong did you do?!".

Men jeg reiste nå ned til Melbourne allikevel og bor nå hos ei venninne (Miffy) jeg traff på Base hostellet i begynnelsen av Australiaoppholdet mitt. Jeg ankom Melbourne i 4 tiden, litt sliten etter en veldig morsom kveld ute dagen før, og Miffy og vennene hennes kom å hentet meg på busstasjonen. Vi måtte løpe med den 28KGs baggen min for å rekke toget, som vi selvfølgelig ikke rakk, men 20 minutt senere var vi på vei til huset hennes og senere på kvelden prøvde vi ut Melbournes uteliv!

Jeg blir i Melbourne til onsdagsmorgen før jeg reiser tilbake til Sydney og har da 5 dager før jeg må reise hjem på søndag. Ser frem til å komme hjem til venner og familie, men jeg elsker byen og liker folkene jeg har møtt veldig godt, så litt bittersøtt blir det...

Night time is the right time

Ops, har jeg vært lite aktiv i det siste sier du? Da skal jeg gjøre noe med det!

Må jo innrømme at jeg har vært dårlig på bloggen i det siste, men det er bare fordi jeg har lite nytt å meddele. Jobben, som jeg ikke synes er noe særlig (det er altfor rolig!), tar alt jeg har av tid og energi. Jeg passer ungen mandag til fredag 07.45 til 17.30, altså 50 timer i uka for 200 AUD, i tillegg har jeg hjulpet dem litt i helgene (ikke alltid like frivillig). Jobben består i å ut i gatene for å kikke på hunder, fugler og folk, gi ham mat og kikke på tv, Cbeebies er favoritten hans og holder ham rolig i hvertfall i noen minutter. Dagene er lange. Uendelig lange når enn ikke liker jobben i det hele tatt og ikke kommer helt overens med familien. Noe som fører til at jeg holder meg på mitt lille rom. Fordelen er at jeg endelig har fått lest ferdig Shantaram og sett Pulp Fiction og Dirty Dancing mer enn en gang (blir aldri nok av det), de dagene jeg holder meg innendørs.

Helgene er veldig gøye da! Det er nok derfor jeg liker meg så godt i Sydney. Helgene kommer jeg meg ut av hus så tidlig som mulig (så sant jeg ikke må hjelpe dem), går ned til The Rocks, spiser frokost, is og leser i parken hvis været tillater det. Favoritten er alle gateartistene som skaper liv langs kaia med operahuset, gå meg vill i gatene (eier tydeligvis ikke retningssans) mens jeg blir like fornøyd hver gang jeg finner noe nytt og spennende mens jeg går feil vei og shopping! Jeg har vært på Sydney Wild life World, sett Koalabjørn, kenguru og sommerfugler. Jeg har også vært på date med en søt skotte jeg har truffet (til mors store forskrekkelse, noe som ikke var vanskelig å gjennomskue når Silvia plutselig sendte melding for å spør om jeg var i live sent en fredagskveld!) og fått sjekket utelivet her i Sydney.

Så kort oppsummert: Jeg elsker Sydney, jeg liker bare ikke jobben!

Så disse dagene har gått i å samle sammen mot (og engelske replikker) til å slutte i jobben, slik at de siste ukene «Down under» kan bli litt mer innholdsrike og morsomme. Jeg har blitt bedt til Melbourne av ei jeg ble kjent med på hostellet vi bodde på de første dagene og siden Melbourne for tiden har en Tim Burton utstilling, synes jeg at motet snart må komme, slik at jeg kan få se litt mer av Australia før jeg reiser hjem til venner, familie, festivaler, sommer, sol, råning, sommerjobb og rolsing!

JA, VI ELSKER... Hvordan går den nå egentlig?

Jeg må nok innrømme at en litt smådepressiv tanke entret hodet mitt, for første gang på turen rundt (omkring) jorda på 180 dager, nå når 17.Mai skulle feires alene, helt alene i Sydney. Jeg måtte til og med jobbe, mens alle andre hjemme tar på seg finstasen eller bunaden, går ned i neset, ser på barnetoget og spiser pølser og vafler. Mens andre kanskje ligger hjemme fyllesyke etter litt for mye feiring kvelden før (det er altså noen som tar feiringen av grunnloven på forhånd), russen tar siste innspurt i festingen sin, og kongefamilien vinker så fint fra slottet sitt (som jeg bare ser på tv da selvfølgelig). 17.Mai i Kvinesdal er så festlig!

MEN, det gjør jo ingenting å være borte på selveste Grunnlovsdagen når de har 17.Mai i Sydney også! Jeg fikk fri fra bleieskiftingen for å gå ned til Hyde Park, slik at jeg kunne delta på feiringen av selveste Grunnloven med andre nordmenn i Sydney. Folk var kledd i dress og finkjoler, noen få bunader var å skimte og det var til og med noen med russebukser. I 1-tiden begynte folk å samle seg rundt et bittelite 5mannsorkester fra Australia som spilte nasjonalsangen og "Norge i rødt, hvitt og blått" (med noen sjarmerende feiltoner her og der), mens folkemengden nynnet med så godt vi kunne (kanskje typisk norsk å ikke kunne hele teksten?).

Mens jeg gikk rundt i parken og kikket på barnelekene som ble holdt, merket jeg at noen plutselig kom imot meg. Woæh, etter èn måned på tur uten gruppa fra UiA, der sto plutselig Nina og Rune fra Religionsstudiene! De kom til Sydney dagen før og ingen av oss visste at vi befant oss i samme by. Så 17.Mai førte altså til et gledelig gjensyn med 2 morsomme sjeler fra skolen i Kristiansand og det endte med at jeg tilbrakte resten av dagen sammen med dem og deres gjeng.

Toget fikk politieskorte ned hovedgata i Sydney, som de stengte for oss feireglade nordmenn, folk sto langs gata og tok bilder av oss, og vi i toget sang (og nynnet, siden flertallet bare kan vers 1 av "Ja, vi elsker") og ropte "Hipp hipp hurra" for full hals nedover Oxfordstreet til Darling Harbour.

Etterpå skulle vi til "The Rocks" å ha pannekaker, noe som ville tatt oss kanskje 10 minutt med taxi. Men siden det var 17.Mai ville vi jo gjøre det litt spesielt, så vi fikk tak i et minitog som skulle ta oss nedover gata (trodde vi). Men toget gikk i 2 km i timen, så etter 5 minutt på toget, og 10 meter lenger ned i gata, gikk vi av og fant ut at vi ville prøve vanntaxi heller. Det måtte da gå fortere enn toget.

Men nei. Etter en halvtimes ventetid, kom vi oss endelig på vanntaxien. Trygt inn i båten og klar for fart og pannekaker, skjønner vi fort at vi har gått på en guida vanntaxi tour! Så etter 45 minutt i båten, en tur forbi operahuset (så nå har jeg sett operahuset fra alle kanter) og noe smartere enn tidligere, ankom vi endelig "The Rocks" og fant frem til pannekakehuset, der resten av gjengen allerede hadde spist pannekaker for en time siden. Er det 17.Mai, så er det 17.Mai!

Resten av kvelden gikk til pannekakespising, prating (endelig på norsk), pizza og vin (som man kan ha medbrakt på restaurant her nede!), før kvelden endte på bar og litt for seint i seng til at 18.Mai ble så veldig vellykket (jeg var så heldig at det regnet 18.Mai, så vi var inne hele dagen og så på tv), men 17.Mai, det var knallmorro!

Så, Hipp hipp hurra til alle sammen der hjemme! Håper dere hadde en kjempeflott dag med kjente og kjære.

I'll get you my pretty, and your little dog too!

Gjett hvor jeg har vært i helga?!













Ikke?

Sitatet er fra klassikeren "The Wizard of Oz" og jeg har vært på musikalen Wicked, som handler om hva som skjedde før Dorothy og Toto kom flygende inn til det fortryllende landet Oz og landet på "The wicked Witch from the East". Jeg hadde ikke de beste setene da, noe som var litt kjedelig ettersom jeg første gang jeg var på musikal (Mamma Mia i London) satt helt fremme ved orkesteret og så alt og alle detaljer, satt jeg 2. gang jeg var på musikal, altså helt bakerst. Ikke litt bak, men helt bakerst (så langt bak at jeg kunne ta på veggen bakerst). Men stykket var kjempemorsomt, kostymene stilige og man fikk et litt annerledes og morsomt bilde av "The wicked Witch from the West" og "The good Witch from the North". Man får også sjokkerende avsløringer, blant annet får man vite hvordan tinnmannen mister hjertet, løven mister motet og hvordan fugleskremselet mister hjernen, i tillegg serverte de Ozmopolitan - grønn slush i lysende glass! Kvelden ble raskt en suksess :-)

Ellers jobbet jeg hele lørdagen, men søndagen kom jeg med ned i byen igjen, og denne gangen prøvde jeg ut Aquariumet. Her var det masse morsomt å se og ta bilde av.

Resten av dagen gikk til spasering (siden det tydeligvis er det jeg gjør her nede), lunsj i parken ved Operahuset, samt tusling rundt på marked i gatene, i tillegg har jeg prøvd ut selvutløseren på kamera mitt, om enn litt skeptisk, slik at jeg har noen bilder av meg selv også når jeg kommer hjem (som om ikke jeg har nok av det fra resten av turen..!).

I morgen har jeg ordnet meg noen timer fri, så da skal jeg ned i sentrum å gå i 17.mai tog med andre nordmenn i Sydney! Ha en fin 17.mai alle sammen!

Den neste Mary Poppins?

Her satt jeg da, alene i Sydney og leker Mary Poppins. Etter 4 måneder med fullt kjør i SørøstAsia, er livsstilen plutselig blitt snudd på hodet. Fra å leve ut av bagen min, flytte på seg fra uke til uke, oppleve nye, flotte land og ny spennende kultur og religion på daglig basis, har jeg nå blitt fulltids bleieskiftarbeider med fast bosted! Jeg er ikke helt keen på denne leken egentlig, har ikke helt «ro i raua» til det, men familien er kjempesnille og det er jo en grei jobb. Jeg slipper å betale skatt, opphold, mat og internett, samt at jeg har fri i helgene til å bruke opp lønna mi på å finne på masse morro! Så alt i alt er jeg fornøyd.

Jeg flyttet inn til min nye «familie» på lørdag. Etter en kjempegøy siste kveld ute med Britt, var det litt kjedelig å forlate hostelet, som jeg trivdes godt i. Selv om jeg delte soverom med 9 andre spennende sjeler og bad med en hel etasje full av backpackere, ble vi kjent med gøye folk, samt en veldig kreativ bar som gjorde første møte mitt med hosteltilværelsen til en morsom erfaring!

Jeg begynte jobb på mandag og var heldig nok til å starte med 2 drittbleier med noen timers mellomrom. For de av dere som kommenterte på Facebook statusen min med påstand om at jeg kom til å lære å skifte bleie etter 2. gang; dere hadde rett! Jeg mestrer nå bleieskifting, selv om brekningene kommer snikende hver gang (ja ennå, etter en uke med daglig bleieskift).

Gutten (som går etter navnet Austen) passer jeg hverdager fra 7.45-ca.17.30, han er 1 ½ år og veldig medgjørlig (for det meste). Typisk min flaks når det kommer til unger, begynte jeg idet han ble syk, så en del sutring og mye, mye grining har det blitt denne uken. Men når han ikke er syk, er han en kjempesnill og grei, litt sjenert guttunge, som er veldig fascinert av hundene vi møter når vi går nedover gata (noe vi gjør ca 20 ganger i løpet av dagen). Så konklusjonen er at jeg tror jeg skal klare meg i disse ukene, før jeg nok en gang vender nesen mot mitt kjære hjemland (så sant Islands småirritable vulkan roer seg ned til den tid kommer).
Jeg har (heldigvis) fri i helgene, så de holder jeg fullbooket med museumsbesøk, Bondi Beach og andre typiske turistting. I går var jeg på «Bugs Bunny at the Symphony» i Sydney Operahouse! Det var kjempestilig å se gamle Looney Toones tegnefilmer, samt høre klassisk musikk bli spilt av Sydney Symphony orkester. Showet anbefales til både store og små!
(Siden jeg gikk alene  og enda ikke hadde oppdaget selvutløserknappen, har jeg laget en liten kollage på hvordan det ville vært om jeg fikk noen til å ta bilde av meg på operaen, noe jeg ikke kom på i øyeblikket!)

Igår var jeg på Bondi Beach og så på surferne, taggingen på veggene langs stranda og lest mer i boken jeg for tiden holder på med; Shantaram. Jeg bestemte meg for å spasere hjem igjen, siden det ikke er så langt fra der jeg bor. Selvfølgelig gikk jeg meg vill, noe som førte til litt sightseeing i Sydneys rikmannsstrøk, en titt rundt i det jødiske samfunnet, samt tusling gjennom et litt dårligere strøk i parken (man kunne på det punktet observere en litt smånervøs Cecilie som snudde på hælen og tok doble steg opp de 100 trappene hun nettopp hadde gått ned, når hun innså hvor hun befant seg).

I dag brukte jeg litt av første «paycheck» på «Ticket through time», en billett som gir meg ubegrenset inngang på 11 museumer resten av oppholdet! Første stopp ble «Justice & Police museum» som for tiden viser utstillingen Sin city, om kriminalitet i Australia i det 20. århundre. Der klarte jeg å tilbringe 2 timer, avbrutt av en sulten mage.

Ting jeg gleder seg til å komme hjem til: Festivalsommeren!

You can be my wingman any time!

I skrivende stund sitter jeg i dagligrommet på hostelet vi har bodd på nå 5 dager i Sydney. Reisefølget mitt gjennom 4 måneder i Sørøst Asia og nå Australia har forlatt meg! Lise reiste videre grytidlig idag (kanskje for å slippe ein klein og pinlig stille farvel, ettersom undertegnede, samt reisefølget ikke er så veldig flinke med klemming og grining og sånne ting?). Vi tok farvel på vår måte igårkveld, noe som liknet litt på dette; «eeh, okei, men mi ser» og «eeh, ja okei, vi har jo Facebook liksom».

Det blir nok litt rart å være igjen her helt alene, men jeg fikk meg heldigvis jobb som starter idag, så overgangen blir litt glidende! Jeg har skaffet meg jobb hos en kjempekoselig familie som jeg skal bo hos og passe deres 1 år gamle sønn mandag til fredag. Ja, de av dere som kjenner meg rynker nok litt på nesa kan jeg tenke. Cecilie + unger = KAOS! Men jeg får god lønn, eget rom og bad, internett og gratis boplass i 2 måneder, så jeg skal nok klare å lære meg å passe på en liten unge, hvor vanskelig kan det være liksom?! Man finner vel det meste på internett, så dette klarer jeg.
Ellers har Sydney levd opp til forventningene! Etter de 5 dagene jeg har vært her har jeg kommet frem til konklusjonen om at jeg liker meg her. Byen er flott og vi har truffet masse nye folk, og Britt har endelig kommet! Vi har bodd på Base Hostel siden vi kom. Jeg fikk først et 6 manns rom, der jeg bodde med en gutt som ikke turte snakke til meg og etter noen dager flyttet jeg over til 10 mannsrom, siden det er billigere. Her bor jeg med 3 fra Tyskland, 2 fra England og de siste dagene kom det to jenter fra Melbourne.

Hostel har ikke vært så galt som en kanskje skulle tro. Vi bor i køyesenger og har bagasjen i en boks under nederste seng. Dette har sine fordeler og ulemper. Den ene natta klarte jeg å angripe han ene fra England når han prøvde å finne noe i boksen sin, som lå rett under hodet mitt. Midt inn i drømmeverdenen, som i det øyeblikk handlet om at shampooen min lekket ut over hele baggen min, våknet jeg av et skrekkslagent ansikt 20 cm fra mitt eget (som sikkert også så skrekkslagent ut) mens han veivet med hendene sine «it's only me, it's only me!». Siden jeg ikke skjønte hvorfor han sa dette (jeg holdt jo på å fikse shampooen som lakk ut over hele baggen min), var det eneste jeg klarte å svare «but who are you?» siden jeg ikke hadde rukket å hilse på fyren før nå og snudde meg i søvne igjen og fikk ut en setning til; «it's just leaking» og gikk videre til drømmen min igjen. Som dere kanskje forstår var dette veldig morsomt, på en litt småpinlig måte, og dagen derpå fikk vi oss en god latter!

 

Utenom noen merkelige erfaringer fra hostelrommet, har vi selvfølgelig vært å sett Sydney Operahus, Harbour bridge og Bondi Beach (som jeg fra og med i dag bor 15 minutters gåtur fra). Lise har for det meste styrt med passet sitt, som check-in dama i Kina klarte å knekke, så jeg har vært rundt å spasert i byen, sett og hørt på gateartistene, vært på kino (for første gang helt alene!) og her om dagen var jeg på joggetur i den botaniske hage med utsikt til operahuset hele strekningen!

Ellers bor vi vegg i vegg med Scary Canary Bar! Her har vi tilbrakt noen kvelder, fått shaka fua (det ble lite av det i Kina) og de har temafest hver kveld! Første kvelden var det Goon Party (som tydeligvis er billig fæl vin blandet i punsjbolle) og vi måtte kle oss i svarte søppelsekker og til Lise og Britts store overraskelse ble jeg selvfølgelig med på LIMBOdansing! Klarte meg ganske bra, men vant ikke, så vi snakker ikke mer om det... Sånn ;-p

Meg og Britt har vært å pyntet oss på håret på en 5 stjerners frisørsalong – Pierre Haddad! Vi møtte en fyr på gata som overtalte to jenter med mer enn nok ettervekst, med slitt og solbleket hår til å betale 100 dollar for hårkur, farge og klipp, i tillegg fikk vi vin! Vi sa selvfølgelig ja, og fornøyde ble vi!