You can be my wingman any time!

I skrivende stund sitter jeg i dagligrommet på hostelet vi har bodd på nå 5 dager i Sydney. Reisefølget mitt gjennom 4 måneder i Sørøst Asia og nå Australia har forlatt meg! Lise reiste videre grytidlig idag (kanskje for å slippe ein klein og pinlig stille farvel, ettersom undertegnede, samt reisefølget ikke er så veldig flinke med klemming og grining og sånne ting?). Vi tok farvel på vår måte igårkveld, noe som liknet litt på dette; «eeh, okei, men mi ser» og «eeh, ja okei, vi har jo Facebook liksom».

Det blir nok litt rart å være igjen her helt alene, men jeg fikk meg heldigvis jobb som starter idag, så overgangen blir litt glidende! Jeg har skaffet meg jobb hos en kjempekoselig familie som jeg skal bo hos og passe deres 1 år gamle sønn mandag til fredag. Ja, de av dere som kjenner meg rynker nok litt på nesa kan jeg tenke. Cecilie + unger = KAOS! Men jeg får god lønn, eget rom og bad, internett og gratis boplass i 2 måneder, så jeg skal nok klare å lære meg å passe på en liten unge, hvor vanskelig kan det være liksom?! Man finner vel det meste på internett, så dette klarer jeg.
Ellers har Sydney levd opp til forventningene! Etter de 5 dagene jeg har vært her har jeg kommet frem til konklusjonen om at jeg liker meg her. Byen er flott og vi har truffet masse nye folk, og Britt har endelig kommet! Vi har bodd på Base Hostel siden vi kom. Jeg fikk først et 6 manns rom, der jeg bodde med en gutt som ikke turte snakke til meg og etter noen dager flyttet jeg over til 10 mannsrom, siden det er billigere. Her bor jeg med 3 fra Tyskland, 2 fra England og de siste dagene kom det to jenter fra Melbourne.

Hostel har ikke vært så galt som en kanskje skulle tro. Vi bor i køyesenger og har bagasjen i en boks under nederste seng. Dette har sine fordeler og ulemper. Den ene natta klarte jeg å angripe han ene fra England når han prøvde å finne noe i boksen sin, som lå rett under hodet mitt. Midt inn i drømmeverdenen, som i det øyeblikk handlet om at shampooen min lekket ut over hele baggen min, våknet jeg av et skrekkslagent ansikt 20 cm fra mitt eget (som sikkert også så skrekkslagent ut) mens han veivet med hendene sine «it's only me, it's only me!». Siden jeg ikke skjønte hvorfor han sa dette (jeg holdt jo på å fikse shampooen som lakk ut over hele baggen min), var det eneste jeg klarte å svare «but who are you?» siden jeg ikke hadde rukket å hilse på fyren før nå og snudde meg i søvne igjen og fikk ut en setning til; «it's just leaking» og gikk videre til drømmen min igjen. Som dere kanskje forstår var dette veldig morsomt, på en litt småpinlig måte, og dagen derpå fikk vi oss en god latter!

 

Utenom noen merkelige erfaringer fra hostelrommet, har vi selvfølgelig vært å sett Sydney Operahus, Harbour bridge og Bondi Beach (som jeg fra og med i dag bor 15 minutters gåtur fra). Lise har for det meste styrt med passet sitt, som check-in dama i Kina klarte å knekke, så jeg har vært rundt å spasert i byen, sett og hørt på gateartistene, vært på kino (for første gang helt alene!) og her om dagen var jeg på joggetur i den botaniske hage med utsikt til operahuset hele strekningen!

Ellers bor vi vegg i vegg med Scary Canary Bar! Her har vi tilbrakt noen kvelder, fått shaka fua (det ble lite av det i Kina) og de har temafest hver kveld! Første kvelden var det Goon Party (som tydeligvis er billig fæl vin blandet i punsjbolle) og vi måtte kle oss i svarte søppelsekker og til Lise og Britts store overraskelse ble jeg selvfølgelig med på LIMBOdansing! Klarte meg ganske bra, men vant ikke, så vi snakker ikke mer om det... Sånn ;-p

Meg og Britt har vært å pyntet oss på håret på en 5 stjerners frisørsalong – Pierre Haddad! Vi møtte en fyr på gata som overtalte to jenter med mer enn nok ettervekst, med slitt og solbleket hår til å betale 100 dollar for hårkur, farge og klipp, i tillegg fikk vi vin! Vi sa selvfølgelig ja, og fornøyde ble vi!