Den neste Mary Poppins?

Her satt jeg da, alene i Sydney og leker Mary Poppins. Etter 4 måneder med fullt kjør i SørøstAsia, er livsstilen plutselig blitt snudd på hodet. Fra å leve ut av bagen min, flytte på seg fra uke til uke, oppleve nye, flotte land og ny spennende kultur og religion på daglig basis, har jeg nå blitt fulltids bleieskiftarbeider med fast bosted! Jeg er ikke helt keen på denne leken egentlig, har ikke helt «ro i raua» til det, men familien er kjempesnille og det er jo en grei jobb. Jeg slipper å betale skatt, opphold, mat og internett, samt at jeg har fri i helgene til å bruke opp lønna mi på å finne på masse morro! Så alt i alt er jeg fornøyd.

Jeg flyttet inn til min nye «familie» på lørdag. Etter en kjempegøy siste kveld ute med Britt, var det litt kjedelig å forlate hostelet, som jeg trivdes godt i. Selv om jeg delte soverom med 9 andre spennende sjeler og bad med en hel etasje full av backpackere, ble vi kjent med gøye folk, samt en veldig kreativ bar som gjorde første møte mitt med hosteltilværelsen til en morsom erfaring!

Jeg begynte jobb på mandag og var heldig nok til å starte med 2 drittbleier med noen timers mellomrom. For de av dere som kommenterte på Facebook statusen min med påstand om at jeg kom til å lære å skifte bleie etter 2. gang; dere hadde rett! Jeg mestrer nå bleieskifting, selv om brekningene kommer snikende hver gang (ja ennå, etter en uke med daglig bleieskift).

Gutten (som går etter navnet Austen) passer jeg hverdager fra 7.45-ca.17.30, han er 1 ½ år og veldig medgjørlig (for det meste). Typisk min flaks når det kommer til unger, begynte jeg idet han ble syk, så en del sutring og mye, mye grining har det blitt denne uken. Men når han ikke er syk, er han en kjempesnill og grei, litt sjenert guttunge, som er veldig fascinert av hundene vi møter når vi går nedover gata (noe vi gjør ca 20 ganger i løpet av dagen). Så konklusjonen er at jeg tror jeg skal klare meg i disse ukene, før jeg nok en gang vender nesen mot mitt kjære hjemland (så sant Islands småirritable vulkan roer seg ned til den tid kommer).
Jeg har (heldigvis) fri i helgene, så de holder jeg fullbooket med museumsbesøk, Bondi Beach og andre typiske turistting. I går var jeg på «Bugs Bunny at the Symphony» i Sydney Operahouse! Det var kjempestilig å se gamle Looney Toones tegnefilmer, samt høre klassisk musikk bli spilt av Sydney Symphony orkester. Showet anbefales til både store og små!
(Siden jeg gikk alene og enda ikke hadde oppdaget selvutløserknappen, har jeg laget en liten kollage på hvordan det ville vært om jeg fikk noen til å ta bilde av meg på operaen, noe jeg ikke kom på i øyeblikket!)

Igår var jeg på Bondi Beach og så på surferne, taggingen på veggene langs stranda og lest mer i boken jeg for tiden holder på med; Shantaram. Jeg bestemte meg for å spasere hjem igjen, siden det ikke er så langt fra der jeg bor. Selvfølgelig gikk jeg meg vill, noe som førte til litt sightseeing i Sydneys rikmannsstrøk, en titt rundt i det jødiske samfunnet, samt tusling gjennom et litt dårligere strøk i parken (man kunne på det punktet observere en litt smånervøs Cecilie som snudde på hælen og tok doble steg opp de 100 trappene hun nettopp hadde gått ned, når hun innså hvor hun befant seg).

I dag brukte jeg litt av første «paycheck» på «Ticket through time», en billett som gir meg ubegrenset inngang på 11 museumer resten av oppholdet! Første stopp ble «Justice & Police museum» som for tiden viser utstillingen Sin city, om kriminalitet i Australia i det 20. århundre. Der klarte jeg å tilbringe 2 timer, avbrutt av en sulten mage.