My last days...

Mine siste dager i Sydney har jeg fått brukt til litt forskjellig. Jeg kom til Sydney på onsdagformiddag og traff Irmelinn og 2 gutter som hun har blitt kjent med for lunsj før hun reiste oppover til Brisbane. Kvelden brukte jeg på å lese litt i boka mi og høre på de vanvittige historiene guttene på rommet mitt kom med. Jeg er så heldig å få bo med 7 høylytte, engelske gutter, ei asiatisk jente som snorker så det dundrer i veggene og ei sjarmerende, men veldig snakkesalig jente. Totalt er vi 10 på rommet og det har blitt lite søvn de siste dagene (heldigvis har jeg veldig humor til det, så jeg sover bare litt på dagene).

Første natta mi på hostelet lå jeg våken halve natta på grunn av snorkingen. De fleste var ute på fest, så det var kun meg og en gutt inne på rommet. Etter over halvannen time med dundrende snorking hørte jeg noen hviske navnet mitt; "Cecilia, Cecilia, are you awake?". Siden det var umulig å sove i slikt bråk, svarte jeg at ja jeg var jo det da. Responsen var mer enn hysterisk morsom da han; "Okey, I'm gonna try to make her stop. Just wait.", og plutselig skvetter jeg til da han begynner å imitere en apekattlyd så høy at man sikkert kunne høre det helt ned i kjelleren! Med latterkrampe fast i halsen min, sluttet snorkingen og han la seg til å sove med kommentaren: "There you go, have a good night".

Da jeg har sett det meste av hva som er verdt å se i Sydney kom jeg på at mamma har prøvd å få meg til å gå innom sjømannskirken som ligger i Manly, der de selger Makrell i tomat og diverse varer fra Norge. Jeg tok ferja over til Manly da, spaserte en halvtime og kom til denne kirken for å se hva greia var (og jeg hadde veldig lyst på makrell i tomat til lunsj). I begynnelsen var det veldig kleint, jeg ble stående å se i reklamen mens presten der pratet med gjengangerne der og etter et kvarter fikk jeg komme inn i butikken der de selger disse fantastiske produktene. Da jeg aldri klarer å ti stille, ble jeg stående å prate om litt av hvert med presten (som var svensk) om diverse reiseting. Det viser seg at han har gjort en del reising rundt omkring Asia, så det var jo morsomt å snakke om Asia igjen. Det jeg så klarte å gjøre før jeg måtte gå var å spørre han pent uten å tenke meg om: "Kan jeg ta et bilde av denne himmelen dere har her i hjørnet"!!! Presten, som var veldig ok, tok dette med et smil og svarte med glimt i øyet "Selvfølgelig kan du det. Og om du vil, så kan jeg ta bilde av deg når du står i himmelen også".

I går traff jeg Ivan, en jeg gikk i klasse med på sommerskolen sist sommer i Bologna, Italia! Det var kjempekoselig å treffe han igjen. Irmelinn kom tilbake til Sydney, og vi gikk å spiste noe mat og så "Get him to the Greek" på kino.

I dag sto jeg opp tidlig fordi jeg hadde booket skydiving rett utenfor Sydney (til pappas forferdelse)! Dette har jeg gledet meg til i 2 måneder nå, og endelig var dagen her. Etter halvannen times tog ankom jeg North Wollogonga og ringte skydiving kontoret som avtalt dagen før. Beskjeden jeg fikk var mindre morsom. Jeg måtte vente til klokken 12, for de ventet på godkjenning fra meteorologene om at det var trygt å hoppe ut av et fly fra 14 000 feet. Jeg spaserte til stranden og sov der et par timer (guttene var høylytte i natt også da det var fotballkamp England--Tyskland). Men, til min store skuffelse måtte de avlyse hele skydivingen idag pga sterk vind og jeg må reise hjem til Norge uten å ha hoppet fra et fly.

I kveld skal vi ut på livet, før jeg sjekker ut i morgen tidlig klokken 10, reiser til flyplassen klokken 12 og etter 32 timer på reisefot lander i Stavanger klokken 13.10.