DOA

Mine dager på denne 6 måneder lange turen er plutselig over, jeg skal reise hjem. Hjem til venner og familie, norsk mat, sommer og festivaler, kiropraktoren min og lange etterlengtede vardenturer!

For å finne bloggtittel til dette siste innlegget som skal oppsummere 6 måneder på en helt utrolig reise gjennom SørØst Asia og Australia, måtte jeg lete godt gjennom ipoden min. Det mest naturlige valget ville være å velge noe a la siste sang på diskoteket en sen lørdagskveld som "I had the time of my life", "All good things come to an end" eller en annen slow, småtrist klinesang. Men neida, jeg går for min favorittsang over alle andre; Foo Fighters - Dead or Alive! Uten videre forklaring går jeg for denne tittelen, så kan dere tolke den som (og om) dere vil ;-)

This one time in Asia...
Noen som kjenner linjen? Ja, tanken har streifet meg at jeg kommer til å bli like irriterende som hun rødhårete jenta i American Pie filmene som begynner annenhver setning med: «This one time in Band camp...», og er temmelig sikker på at alle mine venner, bekjente, tilfeldige samtalepartnere og forbistreifende på gata kommer til å synes at jeg er minst like irriterende som det hun er etter en uke hjemme :-)

Turen min jorda rundt (omkring) på 180 dager er delt inn i 3 deler: skole (Malaysia, Indonesia, Thailand og Kambodsja), ferie (Bangkok og Kina) og jobbing (Australia) og ble ganske forskjellige opplevelser. Første del var med 25 norske studenter på egen alder, samt en foreleser som ordnet med alt det nødvendige. 2.del var det bare meg og Lise, men også organisert og sammen med 7 andre vestlige turister. Del 3 derimot, da er jeg plutselig alene og bor og jobber hos en familie rett utenfor Sydney sentrum, etter noen veldig morsomme dager på hostel med Lise og Britt og en svipptur ned til Melbourne.

De religiøse opplevelsene var mange og varierende. Fra sjokkerende festivaler med kroker i ryggen (Thaipusam i Penang), sære nyreligiøse bevegelser som shaker etter teknoversjonen av Michael Jackson's Don't stop 'til you get enough (Ratu Bagus på Bali), til mer hverdagslig religiøse aktiviteter som besøk hos en metodistfamilie (Kuala Lumpur), intervju av en muslim (Langkawi), munkechat (Chiang Mai) og mange, mange, mange tempelbesøk (hele Asia).

Men det var ikke bare de religiøse opplevelsene jeg reiste rundt halve jordkloden for! De av dere som har fulgt litt med på bloggen min (lest mer enn et innlegg), har kanskje skjønt det at denne jenta her, hun elsker å shake med den fua hun er født med! Å shaking har det sannelig blitt i Asia og Australia (shaking vil altså si dansing til du er gjennombløt og støl i alle muskler i mange dager etterpå).

Meg og Farsundsjenta Britt har shaket «one by one» til The Pussycat dolls – Don't cha under en (ufrivillig?) Sexy dance contest i Penang (med mer enn nok mannfolk utstyrt med kameramobil, har vi ennå ikke funnet noen pinlig morsomme filmer på Youtube).

Jeg har shaket i den berømte Bjarteringen (hvorfor det heter Bjarteringen er fortsatt et mysterium?), der klassen vår sto i ring på dansegulvet og en etter en kommer inn i ringen med egenkomponerte dancemoves. Hvor vellykket dette ble til tider kan diskuteres, men sinnsykt morsomt var det nå i hvertfall!

Ellers kan jeg fort nevne shakingen hos Ratu Bagus igjen (video av dette ligger ute på Facebook, for de av dere som lurer fælt på hva dette er for noe), etterlengtet rockemusikk på The fishbowl på Koh Tao (kanskje ikke en god ide å gå der dagen før eksamen etter å ha ligget syk i en uke?) og Limbodansing på Base Hostel i Australia.

Turens favorittparty er uten tvil Togapartyet i Penang! Der kjøpte hele klassen laken som vi tullet rundt oss og vi så akkurat ut som romere fra 500 BC. Vi hadde Beat for Beat forspill, det ble synging for full hals og konkurranseinnstikt som kan skremme selv den tøffeste av oss (siden jeg ikke er så tøff ble jeg litt redd til tider) og en «ikke fullt så taus «Tause Birgitte» spilt av Lise, mens jeg tok på meg ansvaret ved å leke Ivar.

Mest inntrykk gjorde nok turen til Kambodsja og folkemordet på 1970 tallet utført av Pol Pot og Røde Khmer regimet. Sterke historier, rettsoppgjøret og forholdet mellom religion og tilgivelse i slik en situasjon fikk enn til å se ting i et annet perspektiv enn hva jeg ellers kanskje ville gjort.

Det jeg ble mest imponert over på turen var Thaipusam festivalen i Penang, selv om det kanskje virker litt rart for de fleste. Det som fascinerte meg mest over dette er å se hvor langt mennesker er villige til å gå for en guddom de mener eksisterer, samtidig som samholdet rundt de to kinesiske guttene som hadde over 30 kroker piercet inn i ryggen sin, samtidig som de dro en svær vogn etter krokene med tunge- og kinnspyd samt ca 100 små melkespann festet inn i overkroppen fascinerte meg.

Den særeste opplevelsen min må nok bli munkedaten i Thailand. Zack, en sjarmerende, pratsom novisemunk fra Laos som jeg møtte på munkechat med klassen, tok meg med ut på date en kveld i Chiang Mai. Med vanlige klær, snek han seg ut av tempelet, tok meg med på restaurant og viste meg rundt i byen.

Jeg er fullt klar over at når jeg kommer hjem, kommer jeg til å bli glad for å være hjemme hos det kjente og kjære. Samtidig som jeg syntes det er forferdelig trist (uten å fornærme noen) å måtte reise hjem etter dette spennende, interessante og morsomme halvåret på tur. Heldigvis kommer jeg hjem i den beste tiden. Det starter med "Down by the river", fortsetter med Them Crooked Vultures på Hove, pappa kommer til Kårstø med båten sin, gjengen entrer NORWAY ROCKFESTIVAL med campingvogn og vi skal rolse på Fjellparkfestivalen for å nevne noen av høydepunktene! Vi ses i vår flotte hjembygd!