Hakuna Matata

Hevelsen har lagt seg, ansiktsformen er gjenkjennelig og solbrentheten har gått over til flass. Vi har ankommet Perhentian, en liten sjarmerende paradisøy i Malaysia uten veier, strøm drevet av et dieselaggregat fra klokken 19.00 - 07.00 hver dag og en hærlig temperatur og bedagelig luftfuktighet.

Vi kom til øya via en liten motorbåt med plass til ca 15 mennesker, â la Robinson stil måtte vi ut i vannet (knehøyde) for å komme inn til land. Dagen før tilbrakte vi i Kota Bharu, en muslimsk by styrt av det ultramuslimske partiet PAS. Så å si alle kvinner og jenter gikk med Tudong (Hijab), så vi skilte oss ganske ut der vi kom i korte shorts og singlet. Vi var i byen ên natt, der vi lå 6 mennesker inne på et lite hostellrom, som minnet mer om norske fengselceller enn et rom. Da jeg selvfølgelig insisterte på å ha AC på 22 grader og vifta på full guffe, ble dette en ganske kald opplevelse, til tross for at jeg delte seng (hvis en kan kalle 2 tynne overmadrasser på et steinhardt gulv for seng?) med 2 andre! Men men, litt søvn fikk vi nå i det minste :-)

På Perhentian ble alt straks mye bedre! Meg og Lise, som er min faste samboer for noen måneder, deler en hytte som ligger rett ved stranda. Vi har til og med vår egen seng! Vi har forelesing 09.15 til vi er ferdige i 11-12 tiden, så har vi fri til å drive tiden med hva vi vil. De første dagene har jeg fått lest litt i pensum, som for tiden handler om Islam. Vi har feiret bursdagen til ei i klassen og jeg har jogget barbeint på stranden og tatt sit ups ved vannkanten. Var litt uheldig/nauden(?) med sit upsene da det plutselig skylte en bølge over hele meg med ipoden på armen og mobilen ved siden av. Men jeg fikk berget det tekniske utstyret jeg så sårt trenger for å leve videre på tur, så alt gikk greit. Sit upsene kan jeg ta ved hotellet heller...

Igår spiste vi middag i solnedgangen på den andre siden av øya. Siden det ikke er veier her, måtte vi gå gjennom jungelen. Greit så lenge det er lyst, men måtte gå å holde i skjørtekanten til Lise på vei hjem...

Etter monsuntiden er stranda full av søppel, så idag har klassen gjort årets gode gjerning å plukket søppel langs hele strandkanten!

Det var ukens oppdatering til de som leser/skumleser/leser overskriften evt. konklusjonen/kikker på bilder/later som om de leser og til alle dere andre som måtte komme denne vei :-)



Dagens matfantasi: GRISLABRØD MED NICOSERVELAT!!

Kuta sett gjennom et hotellvindu

Som en kanskje skjønner ut i fra bloggtittelen har jeg tilbrakt de siste dagene i Kuta på Bali inne på hotellrommet, solbrent og vond etter en dag med surfing (som jeg selvfølgelig måtte gjøre uten solkrem).

Før jeg ble solbrent (så solbrent at jeg er helt hoven i ansiktet og kan nesten ikke løfte beinan) rakk jeg å være med på et fengselsbesøk og et skolebesøk.
I fengselet møtte jeg en som satt inne for besittelse av narkotika, uskyldig dømt for noen hadde plantet narkotika på scooteren hans. Skolebesøket var litt hyggeligere. Der hadde vi 2 engelskklasser, holdt et lite foredrag om Norge, snakket litt med dem og hadde noen leker; tegnequis, simon says og 123 rødt lys. De var veldig festlige og var ganske annerledes enn skolebesøket på Langkawi.

På fredag tok meg, Lise, Anita og Eli et surfekurs! Vi begynte kl.11 i bassenget på Hard Rock Hotel, for så å gå ut i bølgene på stranda. Vi tilbrakte 2 ½ timer i vannet med 3 instruktører, mye morro, saltvann i nesen og masse død småfisk som omringet oss! Kjenner ennå transmaken i munnen, haha..

PS klarte bare å stå 4-5 ganger, så fotografen var heldig med dette bildet, haha


Men etter mye morro mangler det jo bare at JEG BLE SOLBRENT! Hele bakbeinan er røde og kjempevonde, armene har forskjellig skille og fjeset har hovnet helt opp (ligner på en fisk).. De siste dagene har jeg ligget på hotellrommet, sovet, sett masse på tv og lest pensum.. Gikk glipp av pensumbrenningen på stranda, og dansing på diskotek.. Men men, så fikk jeg meg en lærepenge som bokstavlig talt svei.

I morgen reiser vi videre til Kota Bharu i Malaysia der vi blir i en dag, før vi reiser videre til paradisøya Perhentian! Internett tiilkoblingen består av 2 datamaskiner på andre siden av øya hvor vi bor, drevet av et diesel aggregat som sviver fra kl.7 om kvelden til kl.7 om morgenen.
 
Dagens middagsfantasi: Bessa si ertesuppa, med løksaus og lammekjøtt te!

Shake it like a polaroid picture

Over og ut med Ubud, vinden (eller bussen) fører oss videre til turistbyen Kuta, der vi skal være i en uke. I Ubud ble første eksamenen holdt, i paradisliknende omgivelser og med strålende resultat er religionsstudenten fornøyd med egeninnsatsen så langt og gir seg selv en klapp på skuldra.

Etter eksamenen tok vi en velfortjent fest på altanen i en av bungalowene. Der klarte vi å stu 25 mennesker på en bitteliten altan, der vi fikk feiret bursdagen til Britt og koplet av etter noen stressende dager med lesing. Etter et lite besøk på en av de lokale barene, som det forresten er veldig lite av her vi er og som vi måtte loffa ca 20-25 min for å komme til, tok vi et lite nattbad i bassenget før vi tok kvelden.

Dagen derpå skulle vi overraske Britt med en bursdagsfrokost. Anita hadde kjøpt inn bursdagskort og hatter, vi tente lys på tomflaskene og hadde bestilt bananpannekake for å virkelig slå på stortromma. Det vi ikke visste var at Britt satt ved bassenget å hadde fått bananpannekake OG toast der borte! Jaja, så satt vi der med hatter og lys, uten bursdagsbarnet...

Bali er en kjempesjarmerende øy, med jungel over alt, små ofringer langs gatene og hyggelige mennesker som stadig vekk byr på taxitjenester. Selv om det er regntid liker jeg Bali.Vil gjerne bare påpeke at når jeg sier regntid, er det virkelig regntid. Himmelen åpner seg helt plutselig, det høljer ned og tordner så det rister i bungalowen!

                                                          
  Selveste Ratu Bagus!

Siste dagen i Ubud var vi på tempelbesøk, og etterpå skulle vi delta på shaking hos Ratu Bagus, en nyreligiøs spirituell leder som er verdensberømt (på Bali). Ratu Bagus, som kan oversettes til den gode dronning, er mest kjent for shaking, der deltakerne står å bokstavlig talt shaker på gulvet etter techno musikk (Sjekk ut videoen når jeg legger den ut!), og healing. Når vi først kom, kjente jeg latterkrampa i halsen å måtte diskrè snike meg ut på toalettet for å glise ferdig. Etter litt observasjon, ble vi bedd med på shakinga, og gruppa fikk opplæring i shaking! Etterhvert kom selveste Ratu Bagus, grunnleggeren av denne nye religionen, og holdt et meget spesielt møte med deltakerne, der krampaktig, hysterisk latter og store, dramatiske bevegelser var en sentral del.

Dagens høydepunkt var da meg og Lise pratet med en av deltakerne vi plutselig kjente igjen fra den australske gjengen som gikk med kroker på Thaipusam i Penang! Hva er liksom sjansen for å møte han på en Ratu Bagus shaking?! En litt overbegeistret og fascinert Cecilie er godt fornøyd med DET gjensynet...

Eksamen i Paradis

Bali AKA paradis på jord, midt i regntida, men ellers kjempefint!

Vi ankom Ubud på søndags kveld, etter å ha tilbrakt  hele dagen på flyplass. Vi bor i noen idylliske bungalower, i en liten "minilandsby" for oss selv. Jeg deler bungalow med Lise og 3 andre jenter. Meg og Lise bor i 2. etasje, mens de andre er i 1.

Dagene vi har vært her har for det meste gått til lesing, litt kolokvie og spising. Med eksamensnerve i høyspenn, har jeg ikke sett så mye av Ubud ennå, så det er ikke så mye å rapportere..

Idag hadde vi endelig den fryktede eksamen, og som det føles for øyeblikket tror jeg det gikk helt ok! Men det vil tiden vise, eksamenskarakterene kommer om 3 dager...

Fordelen med å ha eksamen her, er at vi har uteeksamen i idylliske omgivelser! Med en liten bekk som renner ved siden av oss, fuglesang, behagelig temperatur, samt noen studenter i bikini var dette en litt utradisjonell eksamen. Men så er det ting som er likt hjemme; eksamensvakter, febrilsk skriving mot slutten, løping på do og brus som fuser over alle eksamensarkene (jaja Lise, sånn kan det gå...)

PS. Elsker koblingen av at vi sitter i "paradis" (som ofte blir forbundet eller identifisert med Edens hage eller himmelen) og temaet er Kristendom i vår tid ;-)

For øyeblikket sitter meg og Lise å nørder på hver vår data på en restaurant, har brukt kanskje en time på calzonen og servitøren er litt keen på å ta tallerkenen min, så jeg får slutte av. Ikveld blir det eksamensfest med saft og kake, JIPPI ;-p

This definitely rates about a 9.0 on my weird-shit-o-meter

Siste dagen i Penang er kommet over UiA studentene og jeg sitter på hotellrommet å kikker gjennom bildene fra igår. Dagen igår var en av den mest spennende, spesielle, rareste, tyngste og kanskje noe av det mest imponerende jeg noen gang har vært med på!

Meg og Lise har tidligere valgt å skrive om hindufestivalen Thaipusam, som feires denne helgen blant mange 1000 hinduer og andre i Malaysia. Festivalen er en feiring hinduer tok med seg fra India når England importerte arbeidskraft til Malaysia. Festivalen, som feirer guden Murugans fødsel, har gått fra å være en liten feiring, til idag å ha eksplodert og feires hovedsakelig i Penang og Kuala Lumpur.

Thaipusam begynte på fredag ved at en stor sølvvogn ble dratt av 2 okser fra en tempel til et annet, men det er lørdagen som er den virkelig store dagen. Det spesielle med Thaipusam er at et mindretall av deltakerne bærer en byrde på Thaipusamdagen. Det kan være kroker i ryggen, men det kan også være tunge- og kinnspyd, små spann med hellig aske som festes på kroppen, men det kan også være å bære melkespann på hodet eller andre ting.

Vi har tidligere intervjuet 2 kinesiske gutter, som for første gang skulle dra en vogn etter kroker i ryggen. Vi skulle følge hele strekningen fra stadion til et tempel opp i høyden (Waterfall temple), noe de anslo for å være 12 km (men som mer sannsynlig er ca 4,5 km). Den ene av guttene vi intervjuet, Justin, hadde lovet å bære byrde for at moren skulle bli frisk fra en sykdom hun hadde for noen år siden. Han hadde gått med byrder fra han var 16 år og skulle fortsette med det så lenge han kunne.

Lørdagen kom vi 8.30 til stadion for å se på når krokene og spydene skulle settes inn. Det første jeg legger merke til er en gjeng som står samlet om noen personer, og blir for første gang vitne til at ên penetrerer et svært spyd inn i kinnene på en mann. Noen steder lå folk på bakken å fikk piercet inn svære kroker i ryggen, gjennom kinn og noen med mange 100 spann på overkroppen.

Etter å ha stått i solsteken i 2 timer å sett på mens de 2 guttene vi hadde intervjuet fikk satt inn krokene i ryggen, kinn og tungespyd, samt sikkert over 100 spann på overkroppen med hellig aske, for så å følge guttene hele strekningen med alle vennene deres som hjalp til (brukte ca 4 timer), vi danset med indere og kinesere blant folkemengden i pausene og fikk æren av å følge de 2 guttene helt til siste slutt, til de, utslitte, sikkert tørste og sultne tok ut krokene og spannene i tempelet opp i høyden, må jeg si at inntrykket var sterkt og jeg tror aldri jeg har blitt så imponert av noe i hele mitt liv. De 2 guttene der, å se utholdenheten, viljestyrken, humøret og folkefesten det var der ute, var en veldig spesiell opplevelse jeg aldri ville vært foruten, selv om det virker rart og kanskje uforståelig!

Kvelden toppet seg med wiskey på hotellrommet og dansing på diskotek. Etter alle andre hadde gått hjem, gikk meg og Britt på diskoteket ved siden av hotellet, der vi plutselig havnet midt oppi en Sexy dance contest! Med krampaktig latter og masse selvironi danset vi en og en etter Pussycat Dolls - Don't cha, og til vår store overraskelse (eller kanskje ikke?) tapte vi!
Haha, PENANG ER IKKE FEIL, MEN NÅ ER DET BALI NEXT!

Veni Vidi Vici

Den første uken i Penang har vært topp! Med et flott hotell sentralt i byen, har vi forelesing i 6.etasje fra 9-13 og som regel har vi resten av dagen fri. Meg og Lise har byttet intervjuoppgave til å gjelde Thaipusam, en årlig festival feiret av hinduer, der kanskje det mest oppsiktsvekkende er spyd og kroker som de piercer kroppen med for anledningen. Dette skal vi observere en av de siste dagene her i Penang 30.Januar, samtidig som vi skal prøve å få en oversikt over og intervjue noen av deltakerne!

Ellers har vi holdt kveldene opptatt med karaokesynging (har for første gang i mitt liv sunget ordentlig karaoke!), noe som ikke var helt lett å finne til å begynne med.. Bar #1 pratet de nesten ikke engelsk, hadde bare øl og karaoken var på kinesisk.. Bar #2 klarte jeg å havne inn i et halvferdig kinesisk bryllup, der jeg ikke skjønte at det var et bryllup før jeg hadde spurt en mildt sagt forvirret brud om de hadde karaoke her..! Flaut! Bar #3 fant vi endelig karaoke, der vi duellerte med noen fulle og ivrige kinesere som bare sang sørpete kinesiske sanger, og et par jenter, som viste seg å være ganske talentfulle (ihvertfall hun som ikke spydde i vasken på do..). Etter en liten missforståelse om for mange bestilte drinker, gikk vi videre til diskoteket på siden av hotellet. Der danset vi All night long, helt aleine på dansegulvet, med noen asiatere som tilskuere.

Dagen derpå kjørte vi spillekveld i hotellrestauranten. Der hadde vi Alias og Kokkelimonke, samt Vivi's egen lek som gikk ut på å forklare og mime forskjellige ting, som bl.a Paven, Gud, popkorn, Strawberry Daquiri og Levi (foreleseren våres). Dette førte til noen veldige interessante forklaringer, der dagens beste ble Eli's miming av en teletubbie!

Tidligere i uken kom det et forslag om en klassefest, der vi kjørte en demokratisk avstemning om vi skulle ha Bad taste party eller Togaparty! Til min store fornøyelse ble det TOGAPARTY!! Vi kjøpte billig stoff hos en lokal butikk, 18 RM (noen å 40 KR) for 2 M stoff, og kledde oss ut for kvelden. Meg og Lise lagte til Beat 4 Beat konkurranse og delte klassen inn i 2 lag. Jeg skulle være Ivar og Lise ville være Ingfrid, eller hva hun nå kalte hun. Selv endte det med at jeg kalte henne for Tause Birgitte (selv om jeg nok kan påstå at taus ikke er Lises sterke side...). Etter den meget dramatiske kampen, som endte med at lag 2 vant, gikk vi videre til det folketomme diskoteket vi var på for noen dager siden. Det var litt mer folk denne kvelden, men det ble altså til at 26 togakledde nordmenn danset for harde livet, helt alene nok en gang, all night long!

Meg, Lise og Lene fant ut vi ville ha nattmat hos McDonalds, så vi satte oss på en sykkeltaxi, som kjørte oss rundt i byen for å finne en burger. Etter sterke formaninger fra sykkeltaxisjåføren om at dette var et farlig strøk, mens han tilfeldigvis kjørte oss inn i en mørk bakgate (med en vettskremt, togakledd Cecilie i framsetet!) endte det med at vi havnet på burgersjappa rett utenfor hotellet. Mat fikk vi ihvertfall!

Etter en togaaktig aften, er det hardt å stå opp tidlig på forelesing. Vi er så heldige å ha en kjempekul foreleser, som for det første tar hensyn å skyver forelesingen frem en time for våres skyld. Samtidig som han kjører den siste timen, da han ser at øynene begynner å lukke seg hos de fleste, i bassenget!!

 

Det var en midlertidig oppdatering fra Penang. Cecilie stempler ut for denne gang og gleder seg til neste gang!

Summer in the city!

Sitter for øyeblikket nydusjet, etter en kort joggetur, på et hotellrom i Penang. Meg og Lise er kjempefornøyde med standarden her, da vi har dusjkabinett (i motsetning til de andre stedene der dusjen og doen nærmest gikk i ett), klesskap (så vi kan skille mellom drætne og bare litt drætne klær) OG et heilt speil (der vi kan se fua uten å måtte stå på tå!).

Kuala Lumpur (hovedstaten i Malaysia) 4 dager var flotte greier. Vi begynte fredagen med å besøke en metodistfamilie og deres husgruppe de hadde fast hver uke. Der fikk vi først all slags mulig fantastisk, dødsgod mat på en lokal restaurant (satay, naan brød med peppermmynte saus, kylling, ginger tea og mange andre gastronomiske fornøyelser), før vi gikk 2 og 2 fra klassen til hvert husgruppemøte. Familien var kjempekoselige og veldig festlige, og dette ble en av de beste opplevelsene jeg har hatt så langt på denne ferden!

Resten av storbylivet gikk til å hvile ut sjelen, se litt på amerikanske filmer med Malaysisk tekst, shoppe (fant Topshop, dødsbra butikk!), en kjempeinteressant gjesteforelesing om forholdet mellom kristne og muslimer i Malaysia, besøkte statsmoskeen i lilla kappe og et hindutempel inni fjellene, samt feire bursdagen til Anita ved å gå opp i KL-Tower og spise på Fridays etterpå.

China Town, der vi hadde hotell