This definitely rates about a 9.0 on my weird-shit-o-meter

Siste dagen i Penang er kommet over UiA studentene og jeg sitter på hotellrommet å kikker gjennom bildene fra igår. Dagen igår var en av den mest spennende, spesielle, rareste, tyngste og kanskje noe av det mest imponerende jeg noen gang har vært med på!

Meg og Lise har tidligere valgt å skrive om hindufestivalen Thaipusam, som feires denne helgen blant mange 1000 hinduer og andre i Malaysia. Festivalen er en feiring hinduer tok med seg fra India når England importerte arbeidskraft til Malaysia. Festivalen, som feirer guden Murugans fødsel, har gått fra å være en liten feiring, til idag å ha eksplodert og feires hovedsakelig i Penang og Kuala Lumpur.

Thaipusam begynte på fredag ved at en stor sølvvogn ble dratt av 2 okser fra en tempel til et annet, men det er lørdagen som er den virkelig store dagen. Det spesielle med Thaipusam er at et mindretall av deltakerne bærer en byrde på Thaipusamdagen. Det kan være kroker i ryggen, men det kan også være tunge- og kinnspyd, små spann med hellig aske som festes på kroppen, men det kan også være å bære melkespann på hodet eller andre ting.

Vi har tidligere intervjuet 2 kinesiske gutter, som for første gang skulle dra en vogn etter kroker i ryggen. Vi skulle følge hele strekningen fra stadion til et tempel opp i høyden (Waterfall temple), noe de anslo for å være 12 km (men som mer sannsynlig er ca 4,5 km). Den ene av guttene vi intervjuet, Justin, hadde lovet å bære byrde for at moren skulle bli frisk fra en sykdom hun hadde for noen år siden. Han hadde gått med byrder fra han var 16 år og skulle fortsette med det så lenge han kunne.

Lørdagen kom vi 8.30 til stadion for å se på når krokene og spydene skulle settes inn. Det første jeg legger merke til er en gjeng som står samlet om noen personer, og blir for første gang vitne til at ên penetrerer et svært spyd inn i kinnene på en mann. Noen steder lå folk på bakken å fikk piercet inn svære kroker i ryggen, gjennom kinn og noen med mange 100 spann på overkroppen.

Etter å ha stått i solsteken i 2 timer å sett på mens de 2 guttene vi hadde intervjuet fikk satt inn krokene i ryggen, kinn og tungespyd, samt sikkert over 100 spann på overkroppen med hellig aske, for så å følge guttene hele strekningen med alle vennene deres som hjalp til (brukte ca 4 timer), vi danset med indere og kinesere blant folkemengden i pausene og fikk æren av å følge de 2 guttene helt til siste slutt, til de, utslitte, sikkert tørste og sultne tok ut krokene og spannene i tempelet opp i høyden, må jeg si at inntrykket var sterkt og jeg tror aldri jeg har blitt så imponert av noe i hele mitt liv. De 2 guttene der, å se utholdenheten, viljestyrken, humøret og folkefesten det var der ute, var en veldig spesiell opplevelse jeg aldri ville vært foruten, selv om det virker rart og kanskje uforståelig!

Kvelden toppet seg med wiskey på hotellrommet og dansing på diskotek. Etter alle andre hadde gått hjem, gikk meg og Britt på diskoteket ved siden av hotellet, der vi plutselig havnet midt oppi en Sexy dance contest! Med krampaktig latter og masse selvironi danset vi en og en etter Pussycat Dolls - Don't cha, og til vår store overraskelse (eller kanskje ikke?) tapte vi!
Haha, PENANG ER IKKE FEIL, MEN NÅ ER DET BALI NEXT!