Shake it like a polaroid picture

Over og ut med Ubud, vinden (eller bussen) fører oss videre til turistbyen Kuta, der vi skal være i en uke. I Ubud ble første eksamenen holdt, i paradisliknende omgivelser og med strålende resultat er religionsstudenten fornøyd med egeninnsatsen så langt og gir seg selv en klapp på skuldra.

Etter eksamenen tok vi en velfortjent fest på altanen i en av bungalowene. Der klarte vi å stu 25 mennesker på en bitteliten altan, der vi fikk feiret bursdagen til Britt og koplet av etter noen stressende dager med lesing. Etter et lite besøk på en av de lokale barene, som det forresten er veldig lite av her vi er og som vi måtte loffa ca 20-25 min for å komme til, tok vi et lite nattbad i bassenget før vi tok kvelden.

Dagen derpå skulle vi overraske Britt med en bursdagsfrokost. Anita hadde kjøpt inn bursdagskort og hatter, vi tente lys på tomflaskene og hadde bestilt bananpannekake for å virkelig slå på stortromma. Det vi ikke visste var at Britt satt ved bassenget å hadde fått bananpannekake OG toast der borte! Jaja, så satt vi der med hatter og lys, uten bursdagsbarnet...

Bali er en kjempesjarmerende øy, med jungel over alt, små ofringer langs gatene og hyggelige mennesker som stadig vekk byr på taxitjenester. Selv om det er regntid liker jeg Bali.Vil gjerne bare påpeke at når jeg sier regntid, er det virkelig regntid. Himmelen åpner seg helt plutselig, det høljer ned og tordner så det rister i bungalowen!

                                                          
  Selveste Ratu Bagus!

Siste dagen i Ubud var vi på tempelbesøk, og etterpå skulle vi delta på shaking hos Ratu Bagus, en nyreligiøs spirituell leder som er verdensberømt (på Bali). Ratu Bagus, som kan oversettes til den gode dronning, er mest kjent for shaking, der deltakerne står å bokstavlig talt shaker på gulvet etter techno musikk (Sjekk ut videoen når jeg legger den ut!), og healing. Når vi først kom, kjente jeg latterkrampa i halsen å måtte diskrè snike meg ut på toalettet for å glise ferdig. Etter litt observasjon, ble vi bedd med på shakinga, og gruppa fikk opplæring i shaking! Etterhvert kom selveste Ratu Bagus, grunnleggeren av denne nye religionen, og holdt et meget spesielt møte med deltakerne, der krampaktig, hysterisk latter og store, dramatiske bevegelser var en sentral del.

Dagens høydepunkt var da meg og Lise pratet med en av deltakerne vi plutselig kjente igjen fra den australske gjengen som gikk med kroker på Thaipusam i Penang! Hva er liksom sjansen for å møte han på en Ratu Bagus shaking?! En litt overbegeistret og fascinert Cecilie er godt fornøyd med DET gjensynet...