Keeps gettin' better

Etter 3 dager "recovery" på luxushotell i Bangkok tar AirChina oss med til Kina! Siste dagen i Bangkok brukte vi på shoppingsenteret MBK. Vi bestemte oss for å gå til et shoppingsenter siden det herjer full vannkrig uti gatene (men til og med inni senteret hadde de vannpistoler, så vi slapp ikke helt unna). Der fikk vi handlet litt til og så et par kinoer for å få 8 timer til å gå så kjapt som mulig. 

Vi begynte med filmen Chloe, en sær film som ble veldig morsom ettersom vi satt foran en eldgammel mann (som tydeligvis bare hadde blitt plassert der av kona) som snorket slik at hele kinosalen ristet! 2.filmen vi så var Datenight med Steve Carrel, en hysterisk morsom film med mange vittige "lines" som meg og Lise ennå ler av. "Work that pole like a russian immigrant" og "Zip your face" brukes altså nå til alle setninger vi kan klare å få presset det inn i.

De 8 timene gikk som et blunk og plutselig kjørte vi ut til flyplassen og "puff", så var vi i Kina på morgenen! På flyplassen i Beijing skulle vi bli hentet av noen, så vi var veldig spente (og jeg sto selvfølgelig klar med kamera) på om det sto noen der som hadde våres navn på en av plakatene. Dette var min barndomsdrøm som endelig skulle gå i oppfyllelse! Men det sto ingen mann der... Men etter en halvtime kom han da endelig, og jeg rakk ikke ta bilde av det, for tempoet her i Kina er noe helt annet enn de andre landene vi har vært i! Mens vi strevde med å holde følge med sjåføren, bar han begge baggene våres til transportmiddelet: en eldgammel Santana!

Etter 7 timer i koma på hotellet, som forresten er ganske fint og ligger ved 2 svære kjøpesenter (der de blant annet har H&M!) kom vi oss ut av hotellet. Til min store fornøyelse (og frysepinnen Lises ergrelse) er det kaldt her i Kina. Vi gikk ned 30 grader fra Thailand til Kina og jeg kan ENDELIG gå med varm genser, og viktigste av alt, den nye skinnjakka!

Etter vi hadde spist frokost (klokka 4 på ettermiddagen), klødde det i fingrene etter å bruke litt kinesiske penger på H&M. Og som sagt, så gjort. Etterpå var vi rundt å kikket i gatene. I en av undergrunnene ble vi "headhuntet" av en gjeng med kinesere som ville ha oss inn på frisørsalongen deres. Etter mye om og men, mye latter og snakking på kinesisk dro de oss inn på salongen, satte oss ned i stolen og prøvde å vise hva de ville gjøre. En forskrekket Cecilie gjentok (i en litt hysterisk tone?): "No cutting, no cutting!", mens 10-15 kinesere svermet meg og Lise inne på denne salongen. Vi klarte å komme oss løs etter en stund og sprang lattermilde opp trappa til gatene igjen. Kina er gøy!

Det siste vi skulle gjøre før vi igjen tok kvelden var å få sjekket Facebook. Ettersom jeg tydeligvis har blitt litt avhengig av denne formen for kommunikasjon, kjente jeg at det kriblet litt i fingrene da vi satt oss på Starbucks, tok en Caramel Macchiato og gjorde meg klar til å gå over mailene, bilder som er lagt ut av andre studenter fra RIA 2010 og Hilde sine "kom hjem nå" ordrer på veggen min. Da det var noe galt med FBsiden da jeg prøvde å komme inn, skypet jeg litt med mamma og pappa før jeg prøvde igjen. Etter jeg la på med dem, prøvde jeg enda en gang, men kom ikke inn. Hmmm, det var rart tenkte jeg, jeg kommer jo inn på VG og Hotmail.... Jeg kikket over PCen til Lise og hun ristet på hodet. Hun kom heller ikke inn på FB. Plutselig gikk det kaldt nedover ryggen min: FACEBOOK ER ULOVLIG I KINA!!!!! JEG HAR IKKE FB PÅ 2 UKER... Ingen oppdaterte statuser, ingen nye bilder, jeg får ikke svart på noen mail og værst av alt: Bjørg vet ikke hvordan Lise har det!

Men men, sjokket har lagt seg nå og jeg har nå kommet frem til at Kina er helt knall! De er effektive, hyggelige, kikker på deg mens de prater (noe de ikke gjorde i Thailand) og maten er den beste av alle stedene vi har vært. De glor litt da (uten forbehold), det er lite vestlige turister her, men det er jo egentlig bare litt sjarmerende.
Bortsett fra at en overivrig stuepike på hotellet som trenger seg inn på rommet vårt klokka 8 på morningen (selv om Lise står i trusa og prøver å barrikadere døra), er det ingenting å klage på her nede.
Siden vi kom til Kina har vi allerede hatt mange latteranfall, i går ble det over mulige bloggtitler jeg kan bruke når meg og Lise skal skilles i Australia (jeg tar titlene fra sanger på Ipoden min).

Her kommer noen morsomme favoritter så langt:

Nothing compares 2 you (Sinead O'Connor)
Owner of a lonely heart (Yes)
Supermassive black hole (Muse)
Og noen litt mindre hyggelige, men som vi allikevel hadde det veldig er morsomme:
The sound of silence (Audioslave) Lises favoritt, skjønner ikke helt hvorfor?
Won't go near you again (Unni Wilhelmsen). Min favoritt. På dette punktet ligger jeg på senga og vrir meg i latteranfall så tårene spruter med noen sære fnise-/grinelyder.
Freedom (David Hasselhoff) Klassikeren.