You can be my wingman any time!

I skrivende stund sitter jeg i dagligrommet på hostelet vi har bodd på nå 5 dager i Sydney. Reisefølget mitt gjennom 4 måneder i Sørøst Asia og nå Australia har forlatt meg! Lise reiste videre grytidlig idag (kanskje for å slippe ein klein og pinlig stille farvel, ettersom undertegnede, samt reisefølget ikke er så veldig flinke med klemming og grining og sånne ting?). Vi tok farvel på vår måte igårkveld, noe som liknet litt på dette; «eeh, okei, men mi ser» og «eeh, ja okei, vi har jo Facebook liksom».

Det blir nok litt rart å være igjen her helt alene, men jeg fikk meg heldigvis jobb som starter idag, så overgangen blir litt glidende! Jeg har skaffet meg jobb hos en kjempekoselig familie som jeg skal bo hos og passe deres 1 år gamle sønn mandag til fredag. Ja, de av dere som kjenner meg rynker nok litt på nesa kan jeg tenke. Cecilie + unger = KAOS! Men jeg får god lønn, eget rom og bad, internett og gratis boplass i 2 måneder, så jeg skal nok klare å lære meg å passe på en liten unge, hvor vanskelig kan det være liksom?! Man finner vel det meste på internett, så dette klarer jeg.
Ellers har Sydney levd opp til forventningene! Etter de 5 dagene jeg har vært her har jeg kommet frem til konklusjonen om at jeg liker meg her. Byen er flott og vi har truffet masse nye folk, og Britt har endelig kommet! Vi har bodd på Base Hostel siden vi kom. Jeg fikk først et 6 manns rom, der jeg bodde med en gutt som ikke turte snakke til meg og etter noen dager flyttet jeg over til 10 mannsrom, siden det er billigere. Her bor jeg med 3 fra Tyskland, 2 fra England og de siste dagene kom det to jenter fra Melbourne.

Hostel har ikke vært så galt som en kanskje skulle tro. Vi bor i køyesenger og har bagasjen i en boks under nederste seng. Dette har sine fordeler og ulemper. Den ene natta klarte jeg å angripe han ene fra England når han prøvde å finne noe i boksen sin, som lå rett under hodet mitt. Midt inn i drømmeverdenen, som i det øyeblikk handlet om at shampooen min lekket ut over hele baggen min, våknet jeg av et skrekkslagent ansikt 20 cm fra mitt eget (som sikkert også så skrekkslagent ut) mens han veivet med hendene sine «it's only me, it's only me!». Siden jeg ikke skjønte hvorfor han sa dette (jeg holdt jo på å fikse shampooen som lakk ut over hele baggen min), var det eneste jeg klarte å svare «but who are you?» siden jeg ikke hadde rukket å hilse på fyren før nå og snudde meg i søvne igjen og fikk ut en setning til; «it's just leaking» og gikk videre til drømmen min igjen. Som dere kanskje forstår var dette veldig morsomt, på en litt småpinlig måte, og dagen derpå fikk vi oss en god latter!

 

Utenom noen merkelige erfaringer fra hostelrommet, har vi selvfølgelig vært å sett Sydney Operahus, Harbour bridge og Bondi Beach (som jeg fra og med i dag bor 15 minutters gåtur fra). Lise har for det meste styrt med passet sitt, som check-in dama i Kina klarte å knekke, så jeg har vært rundt å spasert i byen, sett og hørt på gateartistene, vært på kino (for første gang helt alene!) og her om dagen var jeg på joggetur i den botaniske hage med utsikt til operahuset hele strekningen!

Ellers bor vi vegg i vegg med Scary Canary Bar! Her har vi tilbrakt noen kvelder, fått shaka fua (det ble lite av det i Kina) og de har temafest hver kveld! Første kvelden var det Goon Party (som tydeligvis er billig fæl vin blandet i punsjbolle) og vi måtte kle oss i svarte søppelsekker og til Lise og Britts store overraskelse ble jeg selvfølgelig med på LIMBOdansing! Klarte meg ganske bra, men vant ikke, så vi snakker ikke mer om det... Sånn ;-p

Meg og Britt har vært å pyntet oss på håret på en 5 stjerners frisørsalong – Pierre Haddad! Vi møtte en fyr på gata som overtalte to jenter med mer enn nok ettervekst, med slitt og solbleket hår til å betale 100 dollar for hårkur, farge og klipp, i tillegg fikk vi vin! Vi sa selvfølgelig ja, og fornøyde ble vi!

I Kina spiser de hund

Ja, det står det du tror det står. Jeg er ikke sikker, men jeg tror jeg har spist hund! Nærmere bestemt går teorien ut på at jeg har spist en Labrador ved navn Kåre. Kåre smakte han. Det var litt seigt og litt for mye kjøttsmak (og ja, det var kanskje litt rart at de serverte makaroni til), men middagen var god den. Når vi skulle finne ut hvilket dyr jeg nettopp hadde spist, prøvde vi å spørre betjeningen. Men siden ingen av dem snakket engelsk, var Lise så hjelpsom og lagte dyrelyder som "møø" og "nøff", samt noen temmelig interessante gestikulasjoner (som jeg tror var ment å være en struts), for å finne ut hvilket dyr dette var. Konklusjonen ble at det var hund, og selv om det kanskje ikke var det, var det uansett en veldig morsom middag!

Den første dagen på gruppeturen med Kilroy reiste vi ut av Beijing by til den kinesiske mur! Der spaserte meg og Lise opp de lange trappene for å komme til muren, tok oss en liten Diet Coke-moment på muren, mens vi kikket på en gruppe kineserne med noen rare poseringer foran kamera (vi hadde jo selvfølgelig fotoshoot vi også da). Vi trodde vi var sære i poseringene, men de holdt vannflasker og gjør masse rare ting i svære grupper, mens de lo så de grein! Det var veldig morsomt da. Etter noen timer på muren (som var mye smalere enn jeg trodde!), tok vi BOB BANE ned igjen! Den ble godt brukt av alle, fra gamle menn i dress til foreldre som kjefter på de overivrige ungene sine i køen, samt 2 fornøyde nordmenn som var veldig glad for å slippe å spasere ned igjen.

Dagen etterpå gikk vi på den himmelske fredsplass og den forbudte by for å kikke før vi skulle reise videre til X'ian. Her fikk vi tatt masse bilder og mange fikk tatt masse bilder av oss! Det er tingen her i Kina, enten snikfotograferer de oss, eller så kommer de bort til oss for å ta bilde sammen med oss. Men, det er jo litt morro å være litt kjendis av og til (men er glad det bare er 11 dager!) 

Så pakket vi baggen å reiste til X'ian for å se på Terracotta krigerne. For å komme der, tok vi natt tog på 12 timer. Her bodde meg og Lise i hver si køyeseng, sammen med 4 lokale (2 av dem snorket seg gjennom hele natta).

Terracotta krigerne er ca 10 000 leirskulpturer som ble laget til en keisers mausoleum for 2000 år siden, slik at han kunne leve livet etter døden slik han levde det i dette liv. Krigerne ble funnet av noen bønder på 1970 tallet og når vi var der, var den siste gjenlevende bonden der og signerte bøker (som jeg ikke kjøpte).

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Ordentlige treningsturer til Varden!

Keeps gettin' better

Etter 3 dager "recovery" på luxushotell i Bangkok tar AirChina oss med til Kina! Siste dagen i Bangkok brukte vi på shoppingsenteret MBK. Vi bestemte oss for å gå til et shoppingsenter siden det herjer full vannkrig uti gatene (men til og med inni senteret hadde de vannpistoler, så vi slapp ikke helt unna). Der fikk vi handlet litt til og så et par kinoer for å få 8 timer til å gå så kjapt som mulig. 

Vi begynte med filmen Chloe, en sær film som ble veldig morsom ettersom vi satt foran en eldgammel mann (som tydeligvis bare hadde blitt plassert der av kona) som snorket slik at hele kinosalen ristet! 2.filmen vi så var Datenight med Steve Carrel, en hysterisk morsom film med mange vittige "lines" som meg og Lise ennå ler av. "Work that pole like a russian immigrant" og "Zip your face" brukes altså nå til alle setninger vi kan klare å få presset det inn i.

De 8 timene gikk som et blunk og plutselig kjørte vi ut til flyplassen og "puff", så var vi i Kina på morgenen! På flyplassen i Beijing skulle vi bli hentet av noen, så vi var veldig spente (og jeg sto selvfølgelig klar med kamera) på om det sto noen der som hadde våres navn på en av plakatene. Dette var min barndomsdrøm som endelig skulle gå i oppfyllelse! Men det sto ingen mann der... Men etter en halvtime kom han da endelig, og jeg rakk ikke ta bilde av det, for tempoet her i Kina er noe helt annet enn de andre landene vi har vært i! Mens vi strevde med å holde følge med sjåføren, bar han begge baggene våres til transportmiddelet: en eldgammel Santana!

Etter 7 timer i koma på hotellet, som forresten er ganske fint og ligger ved 2 svære kjøpesenter (der de blant annet har H&M!) kom vi oss ut av hotellet. Til min store fornøyelse (og frysepinnen Lises ergrelse) er det kaldt her i Kina. Vi gikk ned 30 grader fra Thailand til Kina og jeg kan ENDELIG gå med varm genser, og viktigste av alt, den nye skinnjakka!

Etter vi hadde spist frokost (klokka 4 på ettermiddagen), klødde det i fingrene etter å bruke litt kinesiske penger på H&M. Og som sagt, så gjort. Etterpå var vi rundt å kikket i gatene. I en av undergrunnene ble vi "headhuntet" av en gjeng med kinesere som ville ha oss inn på frisørsalongen deres. Etter mye om og men, mye latter og snakking på kinesisk dro de oss inn på salongen, satte oss ned i stolen og prøvde å vise hva de ville gjøre. En forskrekket Cecilie gjentok (i en litt hysterisk tone?): "No cutting, no cutting!", mens 10-15 kinesere svermet meg og Lise inne på denne salongen. Vi klarte å komme oss løs etter en stund og sprang lattermilde opp trappa til gatene igjen. Kina er gøy!

Det siste vi skulle gjøre før vi igjen tok kvelden var å få sjekket Facebook. Ettersom jeg tydeligvis har blitt litt avhengig av denne formen for kommunikasjon, kjente jeg at det kriblet litt i fingrene da vi satt oss på Starbucks, tok en Caramel Macchiato og gjorde meg klar til å gå over mailene, bilder som er lagt ut av andre studenter fra RIA 2010 og Hilde sine "kom hjem nå" ordrer på veggen min. Da det var noe galt med FBsiden da jeg prøvde å komme inn, skypet jeg litt med mamma og pappa før jeg prøvde igjen. Etter jeg la på med dem, prøvde jeg enda en gang, men kom ikke inn. Hmmm, det var rart tenkte jeg, jeg kommer jo inn på VG og Hotmail.... Jeg kikket over PCen til Lise og hun ristet på hodet. Hun kom heller ikke inn på FB. Plutselig gikk det kaldt nedover ryggen min: FACEBOOK ER ULOVLIG I KINA!!!!! JEG HAR IKKE FB PÅ 2 UKER... Ingen oppdaterte statuser, ingen nye bilder, jeg får ikke svart på noen mail og værst av alt: Bjørg vet ikke hvordan Lise har det!

Men men, sjokket har lagt seg nå og jeg har nå kommet frem til at Kina er helt knall! De er effektive, hyggelige, kikker på deg mens de prater (noe de ikke gjorde i Thailand) og maten er den beste av alle stedene vi har vært. De glor litt da (uten forbehold), det er lite vestlige turister her, men det er jo egentlig bare litt sjarmerende.
Bortsett fra at en overivrig stuepike på hotellet som trenger seg inn på rommet vårt klokka 8 på morningen (selv om Lise står i trusa og prøver å barrikadere døra), er det ingenting å klage på her nede.
Siden vi kom til Kina har vi allerede hatt mange latteranfall, i går ble det over mulige bloggtitler jeg kan bruke når meg og Lise skal skilles i Australia (jeg tar titlene fra sanger på Ipoden min).

Her kommer noen morsomme favoritter så langt:

Nothing compares 2 you (Sinead O'Connor)
Owner of a lonely heart (Yes)
Supermassive black hole (Muse)
Og noen litt mindre hyggelige, men som vi allikevel hadde det veldig er morsomme:
The sound of silence (Audioslave) Lises favoritt, skjønner ikke helt hvorfor?
Won't go near you again (Unni Wilhelmsen). Min favoritt. På dette punktet ligger jeg på senga og vrir meg i latteranfall så tårene spruter med noen sære fnise-/grinelyder.
Freedom (David Hasselhoff) Klassikeren. 

Easy livin'

Siste eksamen er overstått, avskjedsfesten er forbi og vi har tatt farvel med reisefølget på 25 reiseglade studenter fra Universitetet i Agder. Etter eksamen, som jeg tror gikk ganske ok med tanke på at jeg har vært sengeliggende i mange dager (og i tillegg var på bar dagen før for å høre guttaboysan som spilte Foo Fighters og Kings of Leon en siste gang), reiste vi over til naboøya Koh Samui for å ha eksamens-/avskjedsfest.

Avskjeden ble trist den (vi har jo tross alt tilbrakt en god del tid sammen), samtidig som det er morro å skulle reise videre bare meg og Lise i noen uker.

Etter en avslappingsdag med en god bok (munken jeg var på date med i Chiang Mai ga meg Alkymisten, som jeg endelig har tid til å lese) og fotoshoot ved bassenget, var meg og Lise klar for å ut i verden uten Levi (vår geniale foreleser som vi har fulgt blindt i 3 måneder nå). Første stopp - Bangkok!

Turen til Bangkok var mer eller mindre sær. Vi måtte springe til taxien etter at resepsjonisten kom og hentet oss på rommet, fikk tatt en kjapp, men tårevåt avskjed med Eli og Anita og ble kjørt til ferja. Mens vi ventet på ferja fikk jeg endelig, ENDELIG, kjøpt meg nye Conversesko! Så ta det med ro folkens, harmonien er nok en gang gjenopprettet, Yin/Yang er gjennomført og verdensfreden kan bare komme ;-p

Men etter mye om og men, farvelklemmer til guttan og Betina, som vi reiste med over til Surat Thani, lite beskjeder og en svett, merkelig australiener som bestemte seg for å bytte bok med meg på bussen, siden han var lei av å lese sin bok (Think like a man, act like a lady). Da jeg ikke hadde så mye annet valg enn å lese den boka han var lei av den timen det tok å kjøre fra kaia til langt uti bushen for å komme til flyplassen, bladde jeg litt i boka og fikk lært litt av hvert om mannfolk og deres "lure" sjekketriks.
Mens vi satt å ventet på en ny minibuss (vi antok at vi ventet på en minibuss, men var ikke sikker ettersom ingen ga noen slags beskjeder om noenting som helst) som skulle frakte oss til flyplassen, kommer det en ny buss. Der dukket sannelig guttan og Betina opp igjen og lettere forvirret tok vi vel imot velkomstklemmer (og avskjedsklemmer 5 minutter etterpå når det faktisk kom en minibuss til oss).

Minibussen ble fulladet med bagasje og folk fra alle verdens hjørner og vi ble fraktet til flyplassen. Med en humpete vei og sær, asiatisk musikk som ble skrudd opp for hver gang vi snakket, kom vi oss til flyplassen i god tid.

Vi ankom Bangkok i 9-tiden, usikre på om demonstrasjonene som herjer gatene ville ha noe innvirkning på trafikken og vi ble kjørt opp til Thailands høyeste tårn, altså vårt hotell! Vi bor på luxushotell!!

Vi bor i 25.etasje, har en stue med 2 sittegrupper og tv, eget soverom med EGNE senger og tv på veggen, bad med badekar og dusj, telefon ved doen (hvis enn plutselig føler for å ringe hjem?) og til og med q-tips har de her! Frokosten spiser vi i en enorm buffetrestaurant i 78.etasje med rimelig god utsikt over byen og vi har treningsrom og basseng i 20.etasje. Baiyoke sky hotell passer meg midt i blinken.

Første dagen tilbrakte vi ved å vandre i gatene, shoppe litt (selv om det beste senteret er stengt pga rødskjortenes demonstrasjoner) og en Sikhe kom bort til meg og mente på at ansiktet mitt tilsa at 3 gode ting ville skje med meg i neste måned.

Idag begynner det thailandske nyttår, Songkra, som er verdens største vannkrig! Folk kaster vann på hverandre i hele Bangkoks gater og det er en skikkelig folkefest.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Kleine, men veldig morsomme søndagsformiddager på gadekjøkkenet med Connie, Ida og resten av gjengen

Dude, where's my shoes?!

Nok en gang, NOK EN GANG FOLKENS, har noen stjålet mine høyt elskede Converse sko! Ikke nok med at de tok de første parene mine, som jeg hadde med meg hjem fra Tyrkia og dro med meg rundt om i Malaysia helt til Penang. Noen stjal dem fra forelesingsrommet og jeg måtte gå uten Converse i mange dager, for så å kjøpe meg nye, som IGJEN blir stjelt! Hva er det med Asia og stjeling av Con sko? Men som mamma sier i en trøstende melding; "ja men Cecilie da, tyvene har jo bare god smak da", noe jeg må si meg enig i.

Men nok om det. Vi befinner oss for tiden på Koh Tao! Meg og Lise har ligget syk de siste dagene før eksamenen. Så i stedet for å lese om Buddhadasa, Olcott og Thaipusam, har meg og Lise ligget i hver vår seng å klynket oss (samt kommet med spydigheter som ingen av oss kan le av uten å klynke oss enda mer). Bøyer meg i støvet for stakkars Britt som må bo med oss i denne lille bungalowen å høre på symt dag og natt!

Men utenom disse dagene har jeg hatt det helt topp! Vi kom til Koh Tao etter 2 timer på en iskald ferje og ble inlosjert på Tommys Resort. Som egentlig hørtes ut som en kjempeplass, men NEI! Rommet var et hull! Rommet var muggent, toalettet var murt inn i rommet uten tak og sengene var fuktige. Vi flyttet ut etter noen timer.  (Ja, det er Britt sine hender fra badet som stikker opp på venstre side!)

Men her på Clearview Bungalows lever vi livet! Meg, Lise og Britt bor i en liten bungalow uten Air con, men vi har til gjengjeld vår egen private strand som vi kan kjøle oss ned i (vannet ligger på over 30 grader, så det kan jo diskuteres om det kjøler ned). Vi har forelesinger på restaurant med utsikt ut mot havet, spist så og si alle måltider på nærmeste restaurant og jeg har funnet live rockemusikk!

For første gang siden jeg reiste hjemmefra har jeg funnet noen som spiller ordentlig musikk! 2 gutter som spiller gitar og synger Kings of Leon, Foo Fighters OG Queens of the stoneage!! Jeg var veldig fornøyd når jeg fant Fishbowl, og har tilbrakt 3 kvelder der. Noe som resulterte i ødelagt stemmebånd (går 5.dagen uten stemme)! Vi har også vært på full moon party, selv om vi ikke kom oss til Koh Panyang pga forelesing tidlig dagen etterpå (det er der det virkelig store full moon partyer er). Men jeg fant jo bra rockemusikk, så full moon kvelden min var helt perfekt!

I morgen har vi eksamen om Buddhisme og Hinduisme. Går ut i fra at jeg kontrer den til høsten ettersom kompendiumene ligger her ulest og jeg ennå er "oppbegående, så lenge jeg ligger i sengen".

Etter eksamen reiser vi til Koh Samui for noen dager, så er det tilbake til Bangkok, luksushotell og den store vannfestivalen! Satser på demonstrasjoner, unntakstilstander og diverse er over til den tid.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Våkne Silvia midt på natta når jeg ikke vil spise Grandiosa og se Blair Witch Project alene!