fredag 19. februar 2010

Hakuna Matata



Hevelsen har lagt seg, ansiktsformen er gjenkjennelig og solbrentheten har gått over til flass. Vi har ankommet Perhentian, en liten sjarmerende paradisøy i Malaysia uten veier, strøm drevet av et dieselaggregat fra klokken 19.00 - 07.00 hver dag og en hærlig temperatur og bedagelig luftfuktighet.



Vi kom til øya via en liten motorbåt med plass til ca 15 mennesker, â la Robinson stil måtte vi ut i vannet (knehøyde) for å komme inn til land. Dagen før tilbrakte vi i Kota Bharu, en muslimsk by styrt av det ultramuslimske partiet PAS. Så å si alle kvinner og jenter gikk med Tudong (Hijab), så vi skilte oss ganske ut der vi kom i korte shorts og singlet. Vi var i byen ên natt, der vi lå 6 mennesker inne på et lite hostellrom, som minnet mer om norske fengselceller enn et rom. Da jeg selvfølgelig insisterte på å ha AC på 22 grader og vifta på full guffe, ble dette en ganske kald opplevelse, til tross for at jeg delte seng (hvis en kan kalle 2 tynne overmadrasser på et steinhardt gulv for seng?) med 2 andre! Men men, litt søvn fikk vi nå i det minste :-)



På Perhentian ble alt straks mye bedre! Meg og Lise, som er min faste samboer for noen måneder, deler en hytte som ligger rett ved stranda. Vi har til og med vår egen seng! Vi har forelesing 09.15 til vi er ferdige i 11-12 tiden, så har vi fri til å drive tiden med hva vi vil. De første dagene har jeg fått lest litt i pensum, som for tiden handler om Islam. Vi har feiret bursdagen til ei i klassen og jeg har jogget barbeint på stranden og tatt sit ups ved vannkanten. Var litt uheldig/nauden(?) med sit upsene da det plutselig skylte en bølge over hele meg med ipoden på armen og mobilen ved siden av. Men jeg fikk berget det tekniske utstyret jeg så sårt trenger for å leve videre på tur, så alt gikk greit. Sit upsene kan jeg ta ved hotellet heller...



Igår spiste vi middag i solnedgangen på den andre siden av øya. Siden det ikke er veier her, måtte vi gå gjennom jungelen. Greit så lenge det er lyst, men måtte gå å holde i skjørtekanten til Lise på vei hjem...




Etter monsuntiden er stranda full av søppel, så idag har klassen gjort årets gode gjerning å plukket søppel langs hele strandkanten!



Det var ukens oppdatering til de som leser/skumleser/leser overskriften evt. konklusjonen/kikker på bilder/later som om de leser og til alle dere andre som måtte komme denne vei :-)



Dagens matfantasi: GRISLABRØD MED NICOSERVELAT!!

søndag 14. februar 2010

Kuta sett gjennom et hotellvindu

Som en kanskje skjønner ut i fra bloggtittelen har jeg tilbrakt de siste dagene i Kuta på Bali inne på hotellrommet, solbrent og vond etter en dag med surfing (som jeg selvfølgelig måtte gjøre uten solkrem).




Før jeg ble solbrent (så solbrent at jeg er helt hoven i ansiktet og kan nesten ikke løfte beinan) rakk jeg å være med på et fengselsbesøk og et skolebesøk.
I fengselet møtte jeg en som satt inne for besittelse av narkotika, uskyldig dømt for noen hadde plantet narkotika på scooteren hans. Skolebesøket var litt hyggeligere. Der hadde vi 2 engelskklasser, holdt et lite foredrag om Norge, snakket litt med dem og hadde noen leker; tegnequis, simon says og 123 rødt lys. De var veldig festlige og var ganske annerledes enn skolebesøket på Langkawi.

På fredag tok meg, Lise, Anita og Eli et surfekurs! Vi begynte kl.11 i bassenget på Hard Rock Hotel, for så å gå ut i bølgene på stranda. Vi tilbrakte 2 ½ timer i vannet med 3 instruktører, mye morro, saltvann i nesen og masse død småfisk som omringet oss! Kjenner ennå transmaken i munnen, haha..
PS klarte bare å stå 4-5 ganger, så fotografen var heldig med dette bildet, haha


Men etter mye morro mangler det jo bare at JEG BLE SOLBRENT! Hele bakbeinan er røde og kjempevonde, armene har forskjellig skille og fjeset har hovnet helt opp (ligner på en fisk).. De siste dagene har jeg ligget på hotellrommet, sovet, sett masse på tv og lest pensum.. Gikk glipp av pensumbrenningen på stranda, og dansing på diskotek.. Men men, så fikk jeg meg en lærepenge som bokstavlig talt svei.



I morgen reiser vi videre til Kota Bharu i Malaysia der vi blir i en dag, før vi reiser videre til paradisøya Perhentian! Internett tiilkoblingen består av 2 datamaskiner på andre siden av øya hvor vi bor, drevet av et diesel aggregat som sviver fra kl.7 om kvelden til kl.7 om morgenen.
 
Dagens middagsfantasi: Bessa si ertesuppa, med løksaus og lammekjøtt te!

mandag 8. februar 2010

Shake it like a polaroid picture

Over og ut med Ubud, vinden (eller bussen) fører oss videre til turistbyen Kuta, der vi skal være i en uke. I Ubud ble første eksamenen holdt, i paradisliknende omgivelser og med strålende resultat er religionsstudenten fornøyd med egeninnsatsen så langt og gir seg selv en klapp på skuldra.




Etter eksamenen tok vi en velfortjent fest på altanen i en av bungalowene. Der klarte vi å stu 25 mennesker på en bitteliten altan, der vi fikk feiret bursdagen til Britt og koplet av etter noen stressende dager med lesing. Etter et lite besøk på en av de lokale barene, som det forresten er veldig lite av her vi er og som vi måtte loffa ca 20-25 min for å komme til, tok vi et lite nattbad i bassenget før vi tok kvelden.


Dagen derpå skulle vi overraske Britt med en bursdagsfrokost. Anita hadde kjøpt inn bursdagskort og hatter, vi tente lys på tomflaskene og hadde bestilt bananpannekake for å virkelig slå på stortromma. Det vi ikke visste var at Britt satt ved bassenget å hadde fått bananpannekake OG toast der borte! Jaja, så satt vi der med hatter og lys, uten bursdagsbarnet...



Bali er en kjempesjarmerende øy, med jungel over alt, små ofringer langs gatene og hyggelige mennesker som stadig vekk byr på taxitjenester. Selv om det er regntid liker jeg Bali.Vil gjerne bare påpeke at når jeg sier regntid, er det virkelig regntid. Himmelen åpner seg helt plutselig, det høljer ned og tordner så det rister i bungalowen!


                                                          
  Selveste Ratu Bagus!


Siste dagen i Ubud var vi på tempelbesøk, og etterpå skulle vi delta på shaking hos Ratu Bagus, en nyreligiøs spirituell leder som er verdensberømt (på Bali). Ratu Bagus, som kan oversettes til den gode dronning, er mest kjent for shaking, der deltakerne står å bokstavlig talt shaker på gulvet etter techno musikk (Sjekk ut videoen når jeg legger den ut!), og healing. Når vi først kom, kjente jeg latterkrampa i halsen å måtte diskrè snike meg ut på toalettet for å glise ferdig. Etter litt observasjon, ble vi bedd med på shakinga, og gruppa fikk opplæring i shaking! Etterhvert kom selveste Ratu Bagus, grunnleggeren av denne nye religionen, og holdt et meget spesielt møte med deltakerne, der krampaktig, hysterisk latter og store, dramatiske bevegelser var en sentral del.



Dagens høydepunkt var da meg og Lise pratet med en av deltakerne vi plutselig kjente igjen fra den australske gjengen som gikk med kroker på Thaipusam i Penang! Hva er liksom sjansen for å møte han på en Ratu Bagus shaking?! En litt overbegeistret og fascinert Cecilie er godt fornøyd med DET gjensynet...

onsdag 3. februar 2010

Eksamen i Paradis

Bali AKA paradis på jord, midt i regntida, men ellers kjempefint!
Vi ankom Ubud på søndags kveld, etter å ha tilbrakt  hele dagen på flyplass. Vi bor i noen idylliske bungalower, i en liten "minilandsby" for oss selv. Jeg deler bungalow med Lise og 3 andre jenter. Meg og Lise bor i 2. etasje, mens de andre er i 1.

Dagene vi har vært her har for det meste gått til lesing, litt kolokvie og spising. Med eksamensnerve i høyspenn, har jeg ikke sett så mye av Ubud ennå, så det er ikke så mye å rapportere..

Idag hadde vi endelig den fryktede eksamen, og som det føles for øyeblikket tror jeg det gikk helt ok! Men det vil tiden vise, eksamenskarakterene kommer om 3 dager...

Fordelen med å ha eksamen her, er at vi har uteeksamen i idylliske omgivelser! Med en liten bekk som renner ved siden av oss, fuglesang, behagelig temperatur, samt noen studenter i bikini var dette en litt utradisjonell eksamen. Men så er det ting som er likt hjemme; eksamensvakter, febrilsk skriving mot slutten, løping på do og brus som fuser over alle eksamensarkene (jaja Lise, sånn kan det gå...)
PS. Elsker koblingen av at vi sitter i "paradis" (som ofte blir forbundet eller identifisert med Edens hage eller himmelen) og temaet er Kristendom i vår tid ;-)

For øyeblikket sitter meg og Lise å nørder på hver vår data på en restaurant, har brukt kanskje en time på calzonen og servitøren er litt keen på å ta tallerkenen min, så jeg får slutte av. Ikveld blir det eksamensfest med saft og kake, JIPPI ;-p