This definitely rates about a 9.0 on my weird-shit-o-meter

Siste dagen i Penang er kommet over UiA studentene og jeg sitter på hotellrommet å kikker gjennom bildene fra igår. Dagen igår var en av den mest spennende, spesielle, rareste, tyngste og kanskje noe av det mest imponerende jeg noen gang har vært med på!

Meg og Lise har tidligere valgt å skrive om hindufestivalen Thaipusam, som feires denne helgen blant mange 1000 hinduer og andre i Malaysia. Festivalen er en feiring hinduer tok med seg fra India når England importerte arbeidskraft til Malaysia. Festivalen, som feirer guden Murugans fødsel, har gått fra å være en liten feiring, til idag å ha eksplodert og feires hovedsakelig i Penang og Kuala Lumpur.

Thaipusam begynte på fredag ved at en stor sølvvogn ble dratt av 2 okser fra en tempel til et annet, men det er lørdagen som er den virkelig store dagen. Det spesielle med Thaipusam er at et mindretall av deltakerne bærer en byrde på Thaipusamdagen. Det kan være kroker i ryggen, men det kan også være tunge- og kinnspyd, små spann med hellig aske som festes på kroppen, men det kan også være å bære melkespann på hodet eller andre ting.

Vi har tidligere intervjuet 2 kinesiske gutter, som for første gang skulle dra en vogn etter kroker i ryggen. Vi skulle følge hele strekningen fra stadion til et tempel opp i høyden (Waterfall temple), noe de anslo for å være 12 km (men som mer sannsynlig er ca 4,5 km). Den ene av guttene vi intervjuet, Justin, hadde lovet å bære byrde for at moren skulle bli frisk fra en sykdom hun hadde for noen år siden. Han hadde gått med byrder fra han var 16 år og skulle fortsette med det så lenge han kunne.

Lørdagen kom vi 8.30 til stadion for å se på når krokene og spydene skulle settes inn. Det første jeg legger merke til er en gjeng som står samlet om noen personer, og blir for første gang vitne til at ên penetrerer et svært spyd inn i kinnene på en mann. Noen steder lå folk på bakken å fikk piercet inn svære kroker i ryggen, gjennom kinn og noen med mange 100 spann på overkroppen.

Etter å ha stått i solsteken i 2 timer å sett på mens de 2 guttene vi hadde intervjuet fikk satt inn krokene i ryggen, kinn og tungespyd, samt sikkert over 100 spann på overkroppen med hellig aske, for så å følge guttene hele strekningen med alle vennene deres som hjalp til (brukte ca 4 timer), vi danset med indere og kinesere blant folkemengden i pausene og fikk æren av å følge de 2 guttene helt til siste slutt, til de, utslitte, sikkert tørste og sultne tok ut krokene og spannene i tempelet opp i høyden, må jeg si at inntrykket var sterkt og jeg tror aldri jeg har blitt så imponert av noe i hele mitt liv. De 2 guttene der, å se utholdenheten, viljestyrken, humøret og folkefesten det var der ute, var en veldig spesiell opplevelse jeg aldri ville vært foruten, selv om det virker rart og kanskje uforståelig!

Kvelden toppet seg med wiskey på hotellrommet og dansing på diskotek. Etter alle andre hadde gått hjem, gikk meg og Britt på diskoteket ved siden av hotellet, der vi plutselig havnet midt oppi en Sexy dance contest! Med krampaktig latter og masse selvironi danset vi en og en etter Pussycat Dolls - Don't cha, og til vår store overraskelse (eller kanskje ikke?) tapte vi!
Haha, PENANG ER IKKE FEIL, MEN NÅ ER DET BALI NEXT!

Veni Vidi Vici

Den første uken i Penang har vært topp! Med et flott hotell sentralt i byen, har vi forelesing i 6.etasje fra 9-13 og som regel har vi resten av dagen fri. Meg og Lise har byttet intervjuoppgave til å gjelde Thaipusam, en årlig festival feiret av hinduer, der kanskje det mest oppsiktsvekkende er spyd og kroker som de piercer kroppen med for anledningen. Dette skal vi observere en av de siste dagene her i Penang 30.Januar, samtidig som vi skal prøve å få en oversikt over og intervjue noen av deltakerne!

Ellers har vi holdt kveldene opptatt med karaokesynging (har for første gang i mitt liv sunget ordentlig karaoke!), noe som ikke var helt lett å finne til å begynne med.. Bar #1 pratet de nesten ikke engelsk, hadde bare øl og karaoken var på kinesisk.. Bar #2 klarte jeg å havne inn i et halvferdig kinesisk bryllup, der jeg ikke skjønte at det var et bryllup før jeg hadde spurt en mildt sagt forvirret brud om de hadde karaoke her..! Flaut! Bar #3 fant vi endelig karaoke, der vi duellerte med noen fulle og ivrige kinesere som bare sang sørpete kinesiske sanger, og et par jenter, som viste seg å være ganske talentfulle (ihvertfall hun som ikke spydde i vasken på do..). Etter en liten missforståelse om for mange bestilte drinker, gikk vi videre til diskoteket på siden av hotellet. Der danset vi All night long, helt aleine på dansegulvet, med noen asiatere som tilskuere.

Dagen derpå kjørte vi spillekveld i hotellrestauranten. Der hadde vi Alias og Kokkelimonke, samt Vivi's egen lek som gikk ut på å forklare og mime forskjellige ting, som bl.a Paven, Gud, popkorn, Strawberry Daquiri og Levi (foreleseren våres). Dette førte til noen veldige interessante forklaringer, der dagens beste ble Eli's miming av en teletubbie!

Tidligere i uken kom det et forslag om en klassefest, der vi kjørte en demokratisk avstemning om vi skulle ha Bad taste party eller Togaparty! Til min store fornøyelse ble det TOGAPARTY!! Vi kjøpte billig stoff hos en lokal butikk, 18 RM (noen å 40 KR) for 2 M stoff, og kledde oss ut for kvelden. Meg og Lise lagte til Beat 4 Beat konkurranse og delte klassen inn i 2 lag. Jeg skulle være Ivar og Lise ville være Ingfrid, eller hva hun nå kalte hun. Selv endte det med at jeg kalte henne for Tause Birgitte (selv om jeg nok kan påstå at taus ikke er Lises sterke side...). Etter den meget dramatiske kampen, som endte med at lag 2 vant, gikk vi videre til det folketomme diskoteket vi var på for noen dager siden. Det var litt mer folk denne kvelden, men det ble altså til at 26 togakledde nordmenn danset for harde livet, helt alene nok en gang, all night long!

Meg, Lise og Lene fant ut vi ville ha nattmat hos McDonalds, så vi satte oss på en sykkeltaxi, som kjørte oss rundt i byen for å finne en burger. Etter sterke formaninger fra sykkeltaxisjåføren om at dette var et farlig strøk, mens han tilfeldigvis kjørte oss inn i en mørk bakgate (med en vettskremt, togakledd Cecilie i framsetet!) endte det med at vi havnet på burgersjappa rett utenfor hotellet. Mat fikk vi ihvertfall!

Etter en togaaktig aften, er det hardt å stå opp tidlig på forelesing. Vi er så heldige å ha en kjempekul foreleser, som for det første tar hensyn å skyver forelesingen frem en time for våres skyld. Samtidig som han kjører den siste timen, da han ser at øynene begynner å lukke seg hos de fleste, i bassenget!!

 

Det var en midlertidig oppdatering fra Penang. Cecilie stempler ut for denne gang og gleder seg til neste gang!

Summer in the city!

Sitter for øyeblikket nydusjet, etter en kort joggetur, på et hotellrom i Penang. Meg og Lise er kjempefornøyde med standarden her, da vi har dusjkabinett (i motsetning til de andre stedene der dusjen og doen nærmest gikk i ett), klesskap (så vi kan skille mellom drætne og bare litt drætne klær) OG et heilt speil (der vi kan se fua uten å måtte stå på tå!).

Kuala Lumpur (hovedstaten i Malaysia) 4 dager var flotte greier. Vi begynte fredagen med å besøke en metodistfamilie og deres husgruppe de hadde fast hver uke. Der fikk vi først all slags mulig fantastisk, dødsgod mat på en lokal restaurant (satay, naan brød med peppermmynte saus, kylling, ginger tea og mange andre gastronomiske fornøyelser), før vi gikk 2 og 2 fra klassen til hvert husgruppemøte. Familien var kjempekoselige og veldig festlige, og dette ble en av de beste opplevelsene jeg har hatt så langt på denne ferden!

Resten av storbylivet gikk til å hvile ut sjelen, se litt på amerikanske filmer med Malaysisk tekst, shoppe (fant Topshop, dødsbra butikk!), en kjempeinteressant gjesteforelesing om forholdet mellom kristne og muslimer i Malaysia, besøkte statsmoskeen i lilla kappe og et hindutempel inni fjellene, samt feire bursdagen til Anita ved å gå opp i KL-Tower og spise på Fridays etterpå.

China Town, der vi hadde hotell

It's all fun and games! I ain't seen no attacking flying monkeys yet

Etter 14 dager på tur kan jeg stryke destinasjon Langkawi fra min usynlige liste og legge det late strandlivet på hylla for en liten stund. Storbylivet begynner nå folkens, og vi starter med hovedstaten i Malaysia - Kuala Lumpur (3 mill. innbyggere).
Livet på Langkawi var flott og behagelig, samt en ypperlig start for en småstressa, kald og halvskada nordmann på tur. Leddene er myket opp, og sjelen begynner å bli vant til denne livsstilen med pensumslesing på beachen, fellesmiddager i godt lag og andre morsomme aktiviteter utover kvelden!

På søndag hadde vi en felles utflukt til Langkawi Cable Car, etterfulgt av nedkjøling i noen kulper i fjellene. Malaysias statsminister, som er fra Langkawi, ville øke turismen til barndomshjemmet sitt, noe Cable Caren er en konsekvens av (i tillegg til at Langkawi er en tax free sone). Cable Caren er et svært anlegg med gondoler som tar en til toppen av et fjell 710 moh, med hengebroer, der man har utsikt over hele Langkawi, og man kan også skimte noen av de Thailands øyer!

Tirsdag hadde vi en liten Langkawi miniavslutning på beachen, med søte drinker og stearinlys. Utover kvelden havnet vi på Babylons hjemmesnikra diskotek på stranda, med Jamaica feeling og reagge musikk for full guffe! Når de stengte, gikk vi liksågodt på et lokalt diskotek, der de spilte mer av den musikken vi hører på hjemme – Linkin Park, Lady GaGa, Black Eyed Peas... Alt i alt fikk vi shaka med den fua mi he denne kvelden!

Ellers har vi vært på skolebesøk og hadde ansvar for en engelsk time der. Det var kjempestas, både for oss og for elevene der!

Den ene kvelden fikk meg og Lise intervjua en muslim i forbindelse med den ene oppgaven vi har. Intervjuet gikk ut på hans syn på livet etter døden, og jeg syntes det var kjempeinteressant å høre hans meninger opp mot hva vi har lært i tekstboka (selv om ikke akkurat han gikk så langt fra læreboka, var det allikevel spennende!)

I den andre oppgaven skal meg og Lise skrive om forholdet mellom religion og politikk i Malaysia. I Malaysia får man spesielle goder (billigere huslån, tomter o.l) dersom man er Malay. Mer info om dette kommer når vi har begynt ordentlig på oppgaven og kan litt mer. Haha, tenker dere venter i spenning ;-)

Det var alt for denne gang, ble litt mye, men har så mye å fortelle!! Dette er så spennende!
PS. Bjørg, dersom du vil bli min følger, var det greit for Lise ;-)

Make your life extraordinary!

Den første uken i Langkawi begynner å nærme seg slutten. Uken har fløyet avsted, men allikevel føles det som en evighet siden jeg forlot beinkalde, hvite, forfrosne Norge. Uken har inneholdt en hel del spennende og morsomme aktiviteter. Blant annet var vi en gjeng på 8 som dro på Road trip rundt øya i 2 Mr.Bean biler, for å kikke oss litt omkring. Der så vi apekatter langs veien og kuer på stranda, spiste ved siden av en kommunistisk (!) restaurant og fant en helt fantastisk strand à la den Leonardo Dicaprio fant i The Beach!

Ellers har vi hatt forelesing hver dag 9-13. Dagene begynner jeg som regel med en joggetur og lett styrketrening på stranden (i soloppgangen!) etterfulgt av god frokost til en 20'er sammen med Lise på en av restaurantene. Etter forelesing havner vi som regel på beachen, der vi slapper av, bygger opp brun/rød fargen og leser litt i pensum, som for tiden omhandler den Katolske kirke og Pinsevennene.

En av dagene spilte vi volleyball, til min store fornøyelse, fulgt opp med en real jentekveld på stranda (ettersom guttene bestemte først at de skulle ha guttekveld, hadde vi ikke så mye valg enn å overgå dem)! Vi kom sammen på kvelden etter en febrilsk søken etter noe litt sterkere enn Coca Cola og kvelden endte med en stor gjeng som samlet seg på stranda. Guttene joina oss etterhvert, og noen svensker havnet også inni ringen utover kvelden. Med tente stearinlys i sanden, høytalere på ipoden og god stemning ble kvelden en suksess!

For å oppsummere uken med et sitat fra Robin Williams i "Dead poets society":

Carpe Diem. Seize the day, boys. Make your life extraordinary!

ASIA Today!

De første dagene i Malaysia er nå unnagjort! Vi ankom Langkawi i 11 tiden, uthvilte og fornøyde etter en luksusnatt i Kuala Lumpur. Hele klassen er inlosjert på Amzar Motel, et lite familiedrevet motel som ligger rett over gaten for stranda. Rommet er lite og heilt ok, men det er AC, kjøleskap og veranda, så jeg er strålende fornøyd! Det tok ikke mer enn 5 minutter før meg og Lise fikk på oss bikinien og dro på stranda for å bygge oss opp en god solbrennhet (en oppgave Lise tok litt for seriøst).

Ellers har vi vært å kikket i Underwater World, eller akvarium som det også heter, vært litt mer på stranda, faktisk åpnet pensumbøkene idag, møtt klassen på ca 25 og hatt vår første forelesing. Forelesingen gikk mest på praktiske opplysninger og måtte kortes ned pga flere av studentene forståelig nok var veldig trøtte etter en lang flytur (det var flere som ankom idag). I morgen blir det vanlig forelesing 9-1, med en mer ordentlig presentasjon av alle.

Lekse til imorgen: si litt om mitt personlige forhold til religion... Ikke en enkel sak det der!

Thinking this is the life!

Planen var at jeg skulle vente til jeg hadde kommet frem til destinasjon Langkawi og kommet meg ordentlig til rette, før jeg kastet meg over bloggoppdraget jeg har pådratt meg selv til denne turen. Men nå ble det altså ikke sånn, for etter 31 timer på reisefot, endte plutselig meg og Lise opp på et 5-stjerners hotell utenfor flyplassen, noe jeg føler er bloggverdig :-)

Turen startet hjemmefra klokken halv 7 lørdagmorgen. Dagen før var vi en liten jentegjeng som tok turen innom Harvest for å få med oss en siste konsert, før jeg reiste avsted. Young Rolling Skynyrds leverte varene (fikk til og med dedikert Neil Young - Heart of Gold, for at jeg skulle reise. En litt komisk missforståelse, da vokalisten sa jeg skulle flytte til Australia, mens jeg egentlig bare skal rundt å reise i Asia og Australia i 6mnd) og jeg kom meg i seng for å stå opp igjen etter kun 2 timer.

Så altså med lite/ingenting søvn, tok jeg farvel med Silvia, mamma, pappa og Prince og møtte Lise i beinkalde Kristiansand. Så kom vi oss til Kuala Lumpur, der det er mer passende temperatur på 28 grader, 20.30 lokal tid (7 timer foran Norge). Vært på reisefot i 31 timer, der jeg for det meste har sovet gjennom hele turen, men også lest, spilt nintendo, truffet noen medstudenter og til og med sunget bursdagssang til ambassadøren for Malaysia.

Vi vurderte om vi bare skulle sove på flyplassen for å slippe å stresse med å finne hotell. Men neida, Lise ordner oss et 5-stjerners hotell, 400 kr per pers, dusj, badekar, store senger, pool, treningsrom, internett tilgang osv. Skikkelig LUKSUS!!

Så Cecilie og Lise lever "The good life" første natten i Malaysia, og reiser videre til Langkawi i morgen tidlig :-)

Ready, set...

I skrivende stund var det nøyaktig 19 dager, 21 timer og 3 minutt og 34 sekund til jeg reiser på mitt livs, til nå, største eventyr! Det hele virker veldig surrealistisk her jeg sitter. Det er føles ikke så lenge siden, det var April og ei i klassen min kom bort til meg i pausen; "Hei! Stikker du med til Asia eller?", der mitt kontante svar fulgte med et glis om munnen; "Okei!" og jeg meldte meg på samme dag.

Studiet er en fordypning av verdensreligioner i vår tid, arrangert av Levi Geir Eidhamar ved Universitetet i Agder (en btw genial foreleser man bare blir oppslukt i (og kanskje litt misunnelig på?) når man hører all kunnskap og ikke minst engasjementet han besitter). Av denne enkle grunn er jeg ikke det minste bekymret for studiene.

Landene vi reiser til i studietiden på 4 måneder blir, i tilfeldig rekkefølge, Malaysia, Indonesia, Kambodsja og Thailand. Etter studiene har meg og ei venninne (Lise) planlagt tur til Kina ei ukes tid, for så å reise ned til Sydney. Der reiser hun videre etter ei uke, og jeg blir igjen i Australia for å jobbe. Planen er at jeg kommer hjem slik at jeg rekker årets store begivenhet på Øyesletta - NORWAY ROCK FESTIVAL 7-11.Juli!

Etter mye planlegging, bestilling av nærmere 20 flybilletter og vaksinert mot sykdommer jeg aldri før har hørt om, tar altså lille Cecilie fra lille Kvinesdal på seg sekken, vinker farvel til mamma og pappa og tar avsted "alene" ut i den store verden. Der skal jeg være borte fra familie, venner, uvenner, jobb, Harvest og Shapes i 6 måneder, noe som sikkert blir veldig rart. Jeg skal leve på 15 KG i bagen, reise rundt i minst 6 land, 2 kontinenter, utallige byer OG JEG SKAL NYTE HVERT SEKUND AV DET!