Cecilie Nilsen - Jorda rundt på 180 dager!

Ops, I did it again

2010-07-24T03:29:00.000-07:00

Ops, ja jeg gjorde det igjen. De som kjenner meg, er fullt klar over at når jeg plutselig bestemmer meg for noe, da skal det skje nå og ikke et sekund etter det punktet. Jeg gjorde det når jeg reiste ned til Italia på sommerskole, jeg gjorde det enda en gang når Lise kom inn i klasserommet på UiA og spurte om jeg ville være med til Asia og nå gjør jeg det altså igjen. Jeg reiser ned igjen til Australia!

Som mange kanskje har fått med seg (med god hjelp fra Facebook) reiser jeg nå ned igjen til Australia for å utnytte work&travel visumet mitt fullt ut. Alt ligger til rette for å reise ned igjen, visumet er ordnet og varer til slutten av April, AIFS hjelper meg med å skaffe jobb og bosted og jeg har jo allerede vært der nede i 2 måneder så jeg vet at jeg trives og er komfortabel med å reise alene. I tillegg har jeg fått de nødvendige velsignelsene fra venner, mamma og pappa og de 2 brudeparene som skal gifte seg i September.
Jeg legger ut igjen på tur 22.August, da etter 2 måneder hjemme hos mor og far i den flotte ”bygda åkka” - Kvinesdal!

Jeg kom hjem fra Sydney etter 32 timers reisetid (22 timer på fly) og på flyplassen ble jeg tatt godt imot av den beste gjengen i verden! Mamma, Hilde, Connie, Silvia, Bente, Katrine og Tobias sto og ventet med store plakater og det norske flagg når jeg kom ut av tollen og med det oppfylte de en av mine mange, sære fantasier.

Men etter èn gøyal måned hjemme med venner og familie, har jeg nå valgt å legge studier på hylla for 1 år og har bestilt billett ned igjen til Australia. Der skal jeg reise litt rundt (så langt pengene måtte rekke) og jobbe med det som måtte dukke opp. Da jeg legger ut på tur igjen ganske spontant, velger jeg å ta ting som de kommer. Planen er å kjøre minimalt med planlegging og bare reise hvor jeg vil, når jeg vil og om jeg vil, så ser jeg hvor jeg havner!

For anledningen måtte jeg lage meg ny blogg, så om noen er interessert i å følge med (på bildene om ikke annet) er den nye bloggadressen min: http://cecilie-funnything.blogspot.com/

DOA

2010-06-19T18:40:00.000-07:00

Mine dager på denne 6 måneder lange turen er plutselig over, jeg skal reise hjem. Hjem til venner og familie, norsk mat, sommer og festivaler, kiropraktoren min og lange etterlengtede vardenturer!

For å finne bloggtittel til dette siste innlegget som skal oppsummere 6 måneder på en helt utrolig reise gjennom SørØst Asia og Australia, måtte jeg lete godt gjennom ipoden min. Det mest naturlige valget ville være å velge noe a la siste sang på diskoteket en sen lørdagskveld som "I had the time of my life", "All good things come to an end" eller en annen slow, småtrist klinesang. Men neida, jeg går for min favorittsang over alle andre; Foo Fighters - Dead or Alive! Uten videre forklaring går jeg for denne tittelen, så kan dere tolke den som (og om) dere vil ;-)

This one time in Asia...
Noen som kjenner linjen? Ja, tanken har streifet meg at jeg kommer til å bli like irriterende som hun rødhårete jenta i American Pie filmene som begynner annenhver setning med: «This one time in Band camp...», og er temmelig sikker på at alle mine venner, bekjente, tilfeldige samtalepartnere og forbistreifende på gata kommer til å synes at jeg er minst like irriterende som det hun er etter en uke hjemme :-)

Turen min jorda rundt (omkring) på 180 dager er delt inn i 3 deler: skole (Malaysia, Indonesia, Thailand og Kambodsja), ferie (Bangkok og Kina) og jobbing (Australia) og ble ganske forskjellige opplevelser. Første del var med 25 norske studenter på egen alder, samt en foreleser som ordnet med alt det nødvendige. 2.del var det bare meg og Lise, men også organisert og sammen med 7 andre vestlige turister. Del 3 derimot, da er jeg plutselig alene og bor og jobber hos en familie rett utenfor Sydney sentrum, etter noen veldig morsomme dager på hostel med Lise og Britt og en svipptur ned til Melbourne.

De religiøse opplevelsene var mange og varierende. Fra sjokkerende festivaler med kroker i ryggen (Thaipusam i Penang), sære nyreligiøse bevegelser som shaker etter teknoversjonen av Michael Jackson's Don't stop 'til you get enough (Ratu Bagus på Bali), til mer hverdagslig religiøse aktiviteter som besøk hos en metodistfamilie (Kuala Lumpur), intervju av en muslim (Langkawi), munkechat (Chiang Mai) og mange, mange, mange tempelbesøk (hele Asia).

Men det var ikke bare de religiøse opplevelsene jeg reiste rundt halve jordkloden for! De av dere som har fulgt litt med på bloggen min (lest mer enn et innlegg), har kanskje skjønt det at denne jenta her, hun elsker å shake med den fua hun er født med! Å shaking har det sannelig blitt i Asia og Australia (shaking vil altså si dansing til du er gjennombløt og støl i alle muskler i mange dager etterpå).

Meg og Farsundsjenta Britt har shaket «one by one» til The Pussycat dolls – Don't cha under en (ufrivillig?) Sexy dance contest i Penang (med mer enn nok mannfolk utstyrt med kameramobil, har vi ennå ikke funnet noen pinlig morsomme filmer på Youtube).

Jeg har shaket i den berømte Bjarteringen (hvorfor det heter Bjarteringen er fortsatt et mysterium?), der klassen vår sto i ring på dansegulvet og en etter en kommer inn i ringen med egenkomponerte dancemoves. Hvor vellykket dette ble til tider kan diskuteres, men sinnsykt morsomt var det nå i hvertfall!

Ellers kan jeg fort nevne shakingen hos Ratu Bagus igjen (video av dette ligger ute på Facebook, for de av dere som lurer fælt på hva dette er for noe), etterlengtet rockemusikk på The fishbowl på Koh Tao (kanskje ikke en god ide å gå der dagen før eksamen etter å ha ligget syk i en uke?) og Limbodansing på Base Hostel i Australia.

Turens favorittparty er uten tvil Togapartyet i Penang! Der kjøpte hele klassen laken som vi tullet rundt oss og vi så akkurat ut som romere fra 500 BC. Vi hadde Beat for Beat forspill, det ble synging for full hals og konkurranseinnstikt som kan skremme selv den tøffeste av oss (siden jeg ikke er så tøff ble jeg litt redd til tider) og en «ikke fullt så taus «Tause Birgitte» spilt av Lise, mens jeg tok på meg ansvaret ved å leke Ivar.

Mest inntrykk gjorde nok turen til Kambodsja og folkemordet på 1970 tallet utført av Pol Pot og Røde Khmer regimet. Sterke historier, rettsoppgjøret og forholdet mellom religion og tilgivelse i slik en situasjon fikk enn til å se ting i et annet perspektiv enn hva jeg ellers kanskje ville gjort.

Det jeg ble mest imponert over på turen var Thaipusam festivalen i Penang, selv om det kanskje virker litt rart for de fleste. Det som fascinerte meg mest over dette er å se hvor langt mennesker er villige til å gå for en guddom de mener eksisterer, samtidig som samholdet rundt de to kinesiske guttene som hadde over 30 kroker piercet inn i ryggen sin, samtidig som de dro en svær vogn etter krokene med tunge- og kinnspyd samt ca 100 små melkespann festet inn i overkroppen fascinerte meg.

Den særeste opplevelsen min må nok bli munkedaten i Thailand. Zack, en sjarmerende, pratsom novisemunk fra Laos som jeg møtte på munkechat med klassen, tok meg med ut på date en kveld i Chiang Mai. Med vanlige klær, snek han seg ut av tempelet, tok meg med på restaurant og viste meg rundt i byen.

Jeg er fullt klar over at når jeg kommer hjem, kommer jeg til å bli glad for å være hjemme hos det kjente og kjære. Samtidig som jeg syntes det er forferdelig trist (uten å fornærme noen) å måtte reise hjem etter dette spennende, interessante og morsomme halvåret på tur. Heldigvis kommer jeg hjem i den beste tiden. Det starter med "Down by the river", fortsetter med Them Crooked Vultures på Hove, pappa kommer til Kårstø med båten sin, gjengen entrer NORWAY ROCKFESTIVAL med campingvogn og vi skal rolse på Fjellparkfestivalen for å nevne noen av høydepunktene! Vi ses i vår flotte hjembygd!

My last days...

2010-06-18T22:34:00.000-07:00

Mine siste dager i Sydney har jeg fått brukt til litt forskjellig. Jeg kom til Sydney på onsdagformiddag og traff Irmelinn og 2 gutter som hun har blitt kjent med for lunsj før hun reiste oppover til Brisbane. Kvelden brukte jeg på å lese litt i boka mi og høre på de vanvittige historiene guttene på rommet mitt kom med. Jeg er så heldig å få bo med 7 høylytte, engelske gutter, ei asiatisk jente som snorker så det dundrer i veggene og ei sjarmerende, men veldig snakkesalig jente. Totalt er vi 10 på rommet og det har blitt lite søvn de siste dagene (heldigvis har jeg veldig humor til det, så jeg sover bare litt på dagene).

Første natta mi på hostelet lå jeg våken halve natta på grunn av snorkingen. De fleste var ute på fest, så det var kun meg og en gutt inne på rommet. Etter over halvannen time med dundrende snorking hørte jeg noen hviske navnet mitt; "Cecilia, Cecilia, are you awake?". Siden det var umulig å sove i slikt bråk, svarte jeg at ja jeg var jo det da. Responsen var mer enn hysterisk morsom da han; "Okey, I'm gonna try to make her stop. Just wait.", og plutselig skvetter jeg til da han begynner å imitere en apekattlyd så høy at man sikkert kunne høre det helt ned i kjelleren! Med latterkrampe fast i halsen min, sluttet snorkingen og han la seg til å sove med kommentaren: "There you go, have a good night".

Da jeg har sett det meste av hva som er verdt å se i Sydney kom jeg på at mamma har prøvd å få meg til å gå innom sjømannskirken som ligger i Manly, der de selger Makrell i tomat og diverse varer fra Norge. Jeg tok ferja over til Manly da, spaserte en halvtime og kom til denne kirken for å se hva greia var (og jeg hadde veldig lyst på makrell i tomat til lunsj). I begynnelsen var det veldig kleint, jeg ble stående å se i reklamen mens presten der pratet med gjengangerne der og etter et kvarter fikk jeg komme inn i butikken der de selger disse fantastiske produktene. Da jeg aldri klarer å ti stille, ble jeg stående å prate om litt av hvert med presten (som var svensk) om diverse reiseting. Det viser seg at han har gjort en del reising rundt omkring Asia, så det var jo morsomt å snakke om Asia igjen. Det jeg så klarte å gjøre før jeg måtte gå var å spørre han pent uten å tenke meg om: "Kan jeg ta et bilde av denne himmelen dere har her i hjørnet"!!! Presten, som var veldig ok, tok dette med et smil og svarte med glimt i øyet "Selvfølgelig kan du det. Og om du vil, så kan jeg ta bilde av deg når du står i himmelen også".

I går traff jeg Ivan, en jeg gikk i klasse med på sommerskolen sist sommer i Bologna, Italia! Det var kjempekoselig å treffe han igjen. Irmelinn kom tilbake til Sydney, og vi gikk å spiste noe mat og så "Get him to the Greek" på kino.

I dag sto jeg opp tidlig fordi jeg hadde booket skydiving rett utenfor Sydney (til pappas forferdelse)! Dette har jeg gledet meg til i 2 måneder nå, og endelig var dagen her. Etter halvannen times tog ankom jeg North Wollogonga og ringte skydiving kontoret som avtalt dagen før. Beskjeden jeg fikk var mindre morsom. Jeg måtte vente til klokken 12, for de ventet på godkjenning fra meteorologene om at det var trygt å hoppe ut av et fly fra 14 000 feet. Jeg spaserte til stranden og sov der et par timer (guttene var høylytte i natt også da det var fotballkamp England--Tyskland). Men, til min store skuffelse måtte de avlyse hele skydivingen idag pga sterk vind og jeg må reise hjem til Norge uten å ha hoppet fra et fly.

I kveld skal vi ut på livet, før jeg sjekker ut i morgen tidlig klokken 10, reiser til flyplassen klokken 12 og etter 32 timer på reisefot lander i Stavanger klokken 13.10.

This is not food!

2010-06-16T04:40:00.001-07:00

Jeg er tilbake på Base Hostel i Sydney, etter noen flotte dager hos Miffy og familien hennes i Melbourne. Disse dagene har for det meste dreid seg om MAT! Så fort Miffy fant ut at jeg ikke hadde spist så mye typisk australsk mat, tok hun ansvar og laget en liste. Listen besto av Vegemite, Lamington, Pavlova, meatpie og ANZAC biscuits.

Vil gjerne bruke denne anledningen til å advare mot VEGEMITE! Dersom noen prøver å få deg til å spise dette; si nei! Bare si nei... Det er noe av det værste jeg har smakt i hele mitt liv, og jeg syntes det er forferdelig at folk i Australia tror dette er godt (selv om det er veldig sunt)...

Utenom de store matopplevelsene var vi rundt på sightseeing i byen, kikket på Australsk fotballkamp på en svær stadion som kunne romme 100 000 mennesker. Litt større enn Kvinesdalhallen altså. Og jeg klarte å tilbringe 4 timer på Melbourne Museum der de for tiden viser Titanic - The artefacts og 3D film om det usynkelige skipet som sank i 1912.

Så konklusjonen er at Melbourne var en bra by! Familien var kjempekoselige og snille. Mamman laget middag hver kveld, vi så en dansk film med engelsk subtitles (merkelig) og huset var varmt og godt (i motsetning til familien jeg bodde hos i Sydney)

(Bilder kommer!)

Working 9-5, but not anymore!

2010-06-13T01:54:00.000-07:00

Endelig, ENDELIG er jeg ferdig med å skifte bleier og se barnetv for en laaaang lang stund fremover! Så klarte jeg altså å få fri en uke tidligere, slik at jeg kan få oppleve litt mer av Australia enn sutrete unger, bleieskift og et A4 familieliv, selv om det har vært en morsom erfaring å ha med seg.

Siste uken i familielivet har gått ganske fort, når Irmelinn plutselig dukket opp i storbyen! Vi har vært rundt å kikket litt denne uken, sett Sex & singelliv 2 (ble ikke imponert!) på kino og ute å spist (jeg har prøvd kenguru kjøtt!). Ellers har jeg vært på date igjen med Brad og på fredag var vi ute med kompisene hans på en retrobar med gøy 80 talls musikk, shaking, Twister og slushdrinker.

For å utnytte den siste tiden min her i dette flotte landet og se litt mer enn bare Sydney, reiste jeg ned til Melbourne for å sjekke ut om det er så galt som alle i Sydney skal ha det til. Etter hva jeg har skjønt er det stor strid om hvilken by som er best her i Australia - Sydney eller Melbourne (ingen bryr seg om hovedstaten Canberra, alle er enige om at den byen suger!)? Etter å ha pakket baggen min (som nå veier 28,3 KG!) hos familien jeg har bodd hos nå i 6 uker og dratt den hele veien til togstasjonen, møtte jeg en fyr som spurte hvor jeg skulle (ja, i Australia spør de fremmede om sånt) og når jeg svarte Melbourne, var svaret hans med et smil om munnen: "Oh, you poor thing. What wrong did you do?!".

Men jeg reiste nå ned til Melbourne allikevel og bor nå hos ei venninne (Miffy) jeg traff på Base hostellet i begynnelsen av Australiaoppholdet mitt. Jeg ankom Melbourne i 4 tiden, litt sliten etter en veldig morsom kveld ute dagen før, og Miffy og vennene hennes kom å hentet meg på busstasjonen. Vi måtte løpe med den 28KGs baggen min for å rekke toget, som vi selvfølgelig ikke rakk, men 20 minutt senere var vi på vei til huset hennes og senere på kvelden prøvde vi ut Melbournes uteliv!

Jeg blir i Melbourne til onsdagsmorgen før jeg reiser tilbake til Sydney og har da 5 dager før jeg må reise hjem på søndag. Ser frem til å komme hjem til venner og familie, men jeg elsker byen og liker folkene jeg har møtt veldig godt, så litt bittersøtt blir det...

Night time is the right time

2010-06-02T06:17:00.000-07:00

Ops, har jeg vært lite aktiv i det siste sier du? Da skal jeg gjøre noe med det!

Må jo innrømme at jeg har vært dårlig på bloggen i det siste, men det er bare fordi jeg har lite nytt å meddele. Jobben, som jeg ikke synes er noe særlig (det er altfor rolig!), tar alt jeg har av tid og energi. Jeg passer ungen mandag til fredag 07.45 til 17.30, altså 50 timer i uka for 200 AUD, i tillegg har jeg hjulpet dem litt i helgene (ikke alltid like frivillig). Jobben består i å ut i gatene for å kikke på hunder, fugler og folk, gi ham mat og kikke på tv, Cbeebies er favoritten hans og holder ham rolig i hvertfall i noen minutter. Dagene er lange. Uendelig lange når enn ikke liker jobben i det hele tatt og ikke kommer helt overens med familien. Noe som fører til at jeg holder meg på mitt lille rom. Fordelen er at jeg endelig har fått lest ferdig Shantaram og sett Pulp Fiction og Dirty Dancing mer enn en gang (blir aldri nok av det), de dagene jeg holder meg innendørs.

Helgene er veldig gøye da! Det er nok derfor jeg liker meg så godt i Sydney. Helgene kommer jeg meg ut av hus så tidlig som mulig (så sant jeg ikke må hjelpe dem), går ned til The Rocks, spiser frokost, is og leser i parken hvis været tillater det. Favoritten er alle gateartistene som skaper liv langs kaia med operahuset, gå meg vill i gatene (eier tydeligvis ikke retningssans) mens jeg blir like fornøyd hver gang jeg finner noe nytt og spennende mens jeg går feil vei og shopping! Jeg har vært på Sydney Wild life World, sett Koalabjørn, kenguru og sommerfugler. Jeg har også vært på date med en søt skotte jeg har truffet (til mors store forskrekkelse, noe som ikke var vanskelig å gjennomskue når Silvia plutselig sendte melding for å spør om jeg var i live sent en fredagskveld!) og fått sjekket utelivet her i Sydney.

Så kort oppsummert: Jeg elsker Sydney, jeg liker bare ikke jobben!

Så disse dagene har gått i å samle sammen mot (og engelske replikker) til å slutte i jobben, slik at de siste ukene «Down under» kan bli litt mer innholdsrike og morsomme. Jeg har blitt bedt til Melbourne av ei jeg ble kjent med på hostellet vi bodde på de første dagene og siden Melbourne for tiden har en Tim Burton utstilling, synes jeg at motet snart må komme, slik at jeg kan få se litt mer av Australia før jeg reiser hjem til venner, familie, festivaler, sommer, sol, råning, sommerjobb og rolsing!

JA, VI ELSKER... Hvordan går den nå egentlig?

2010-05-19T01:47:00.000-07:00

Jeg må nok innrømme at en litt smådepressiv tanke entret hodet mitt, for første gang på turen rundt (omkring) jorda på 180 dager, nå når 17.Mai skulle feires alene, helt alene i Sydney. Jeg måtte til og med jobbe, mens alle andre hjemme tar på seg finstasen eller bunaden, går ned i neset, ser på barnetoget og spiser pølser og vafler. Mens andre kanskje ligger hjemme fyllesyke etter litt for mye feiring kvelden før (det er altså noen som tar feiringen av grunnloven på forhånd), russen tar siste innspurt i festingen sin, og kongefamilien vinker så fint fra slottet sitt (som jeg bare ser på tv da selvfølgelig). 17.Mai i Kvinesdal er så festlig!

MEN, det gjør jo ingenting å være borte på selveste Grunnlovsdagen når de har 17.Mai i Sydney også! Jeg fikk fri fra bleieskiftingen for å gå ned til Hyde Park, slik at jeg kunne delta på feiringen av selveste Grunnloven med andre nordmenn i Sydney. Folk var kledd i dress og finkjoler, noen få bunader var å skimte og det var til og med noen med russebukser. I 1-tiden begynte folk å samle seg rundt et bittelite 5mannsorkester fra Australia som spilte nasjonalsangen og "Norge i rødt, hvitt og blått" (med noen sjarmerende feiltoner her og der), mens folkemengden nynnet med så godt vi kunne (kanskje typisk norsk å ikke kunne hele teksten?).

Mens jeg gikk rundt i parken og kikket på barnelekene som ble holdt, merket jeg at noen plutselig kom imot meg. Woæh, etter èn måned på tur uten gruppa fra UiA, der sto plutselig Nina og Rune fra Religionsstudiene! De kom til Sydney dagen før og ingen av oss visste at vi befant oss i samme by. Så 17.Mai førte altså til et gledelig gjensyn med 2 morsomme sjeler fra skolen i Kristiansand og det endte med at jeg tilbrakte resten av dagen sammen med dem og deres gjeng.

Toget fikk politieskorte ned hovedgata i Sydney, som de stengte for oss feireglade nordmenn, folk sto langs gata og tok bilder av oss, og vi i toget sang (og nynnet, siden flertallet bare kan vers 1 av "Ja, vi elsker") og ropte "Hipp hipp hurra" for full hals nedover Oxfordstreet til Darling Harbour.

Etterpå skulle vi til "The Rocks" å ha pannekaker, noe som ville tatt oss kanskje 10 minutt med taxi. Men siden det var 17.Mai ville vi jo gjøre det litt spesielt, så vi fikk tak i et minitog som skulle ta oss nedover gata (trodde vi). Men toget gikk i 2 km i timen, så etter 5 minutt på toget, og 10 meter lenger ned i gata, gikk vi av og fant ut at vi ville prøve vanntaxi heller. Det måtte da gå fortere enn toget.

Men nei. Etter en halvtimes ventetid, kom vi oss endelig på vanntaxien. Trygt inn i båten og klar for fart og pannekaker, skjønner vi fort at vi har gått på en guida vanntaxi tour! Så etter 45 minutt i båten, en tur forbi operahuset (så nå har jeg sett operahuset fra alle kanter) og noe smartere enn tidligere, ankom vi endelig "The Rocks" og fant frem til pannekakehuset, der resten av gjengen allerede hadde spist pannekaker for en time siden. Er det 17.Mai, så er det 17.Mai!

Resten av kvelden gikk til pannekakespising, prating (endelig på norsk), pizza og vin (som man kan ha medbrakt på restaurant her nede!), før kvelden endte på bar og litt for seint i seng til at 18.Mai ble så veldig vellykket (jeg var så heldig at det regnet 18.Mai, så vi var inne hele dagen og så på tv), men 17.Mai, det var knallmorro!

Så, Hipp hipp hurra til alle sammen der hjemme! Håper dere hadde en kjempeflott dag med kjente og kjære.

I'll get you my pretty, and your little dog too!

2010-05-18T18:18:00.000-07:00

Gjett hvor jeg har vært i helga?!

Ikke?

Sitatet er fra klassikeren "The Wizard of Oz" og jeg har vært på musikalen Wicked, som handler om hva som skjedde før Dorothy og Toto kom flygende inn til det fortryllende landet Oz og landet på "The wicked Witch from the East". Jeg hadde ikke de beste setene da, noe som var litt kjedelig ettersom jeg første gang jeg var på musikal (Mamma Mia i London) satt helt fremme ved orkesteret og så alt og alle detaljer, satt jeg 2. gang jeg var på musikal, altså helt bakerst. Ikke litt bak, men helt bakerst (så langt bak at jeg kunne ta på veggen bakerst). Men stykket var kjempemorsomt, kostymene stilige og man fikk et litt annerledes og morsomt bilde av "The wicked Witch from the West" og "The good Witch from the North". Man får også sjokkerende avsløringer, blant annet får man vite hvordan tinnmannen mister hjertet, løven mister motet og hvordan fugleskremselet mister hjernen, i tillegg serverte de Ozmopolitan - grønn slush i lysende glass! Kvelden ble raskt en suksess :-)

Ellers jobbet jeg hele lørdagen, men søndagen kom jeg med ned i byen igjen, og denne gangen prøvde jeg ut Aquariumet. Her var det masse morsomt å se og ta bilde av.

Resten av dagen gikk til spasering (siden det tydeligvis er det jeg gjør her nede), lunsj i parken ved Operahuset, samt tusling rundt på marked i gatene, i tillegg har jeg prøvd ut selvutløseren på kamera mitt, om enn litt skeptisk, slik at jeg har noen bilder av meg selv også når jeg kommer hjem (som om ikke jeg har nok av det fra resten av turen..!).

I morgen har jeg ordnet meg noen timer fri, så da skal jeg ned i sentrum å gå i 17.mai tog med andre nordmenn i Sydney! Ha en fin 17.mai alle sammen!

Den neste Mary Poppins?

2010-05-09T03:20:00.000-07:00

Her satt jeg da, alene i Sydney og leker Mary Poppins. Etter 4 måneder med fullt kjør i SørøstAsia, er livsstilen plutselig blitt snudd på hodet. Fra å leve ut av bagen min, flytte på seg fra uke til uke, oppleve nye, flotte land og ny spennende kultur og religion på daglig basis, har jeg nå blitt fulltids bleieskiftarbeider med fast bosted! Jeg er ikke helt keen på denne leken egentlig, har ikke helt «ro i raua» til det, men familien er kjempesnille og det er jo en grei jobb. Jeg slipper å betale skatt, opphold, mat og internett, samt at jeg har fri i helgene til å bruke opp lønna mi på å finne på masse morro! Så alt i alt er jeg fornøyd.

Jeg flyttet inn til min nye «familie» på lørdag. Etter en kjempegøy siste kveld ute med Britt, var det litt kjedelig å forlate hostelet, som jeg trivdes godt i. Selv om jeg delte soverom med 9 andre spennende sjeler og bad med en hel etasje full av backpackere, ble vi kjent med gøye folk, samt en veldig kreativ bar som gjorde første møte mitt med hosteltilværelsen til en morsom erfaring!

Jeg begynte jobb på mandag og var heldig nok til å starte med 2 drittbleier med noen timers mellomrom. For de av dere som kommenterte på Facebook statusen min med påstand om at jeg kom til å lære å skifte bleie etter 2. gang; dere hadde rett! Jeg mestrer nå bleieskifting, selv om brekningene kommer snikende hver gang (ja ennå, etter en uke med daglig bleieskift).

Gutten (som går etter navnet Austen) passer jeg hverdager fra 7.45-ca.17.30, han er 1 ½ år og veldig medgjørlig (for det meste). Typisk min flaks når det kommer til unger, begynte jeg idet han ble syk, så en del sutring og mye, mye grining har det blitt denne uken. Men når han ikke er syk, er han en kjempesnill og grei, litt sjenert guttunge, som er veldig fascinert av hundene vi møter når vi går nedover gata (noe vi gjør ca 20 ganger i løpet av dagen). Så konklusjonen er at jeg tror jeg skal klare meg i disse ukene, før jeg nok en gang vender nesen mot mitt kjære hjemland (så sant Islands småirritable vulkan roer seg ned til den tid kommer).
Jeg har (heldigvis) fri i helgene, så de holder jeg fullbooket med museumsbesøk, Bondi Beach og andre typiske turistting. I går var jeg på «Bugs Bunny at the Symphony» i Sydney Operahouse! Det var kjempestilig å se gamle Looney Toones tegnefilmer, samt høre klassisk musikk bli spilt av Sydney Symphony orkester. Showet anbefales til både store og små!
(Siden jeg gikk alene og enda ikke hadde oppdaget selvutløserknappen, har jeg laget en liten kollage på hvordan det ville vært om jeg fikk noen til å ta bilde av meg på operaen, noe jeg ikke kom på i øyeblikket!)

Igår var jeg på Bondi Beach og så på surferne, taggingen på veggene langs stranda og lest mer i boken jeg for tiden holder på med; Shantaram. Jeg bestemte meg for å spasere hjem igjen, siden det ikke er så langt fra der jeg bor. Selvfølgelig gikk jeg meg vill, noe som førte til litt sightseeing i Sydneys rikmannsstrøk, en titt rundt i det jødiske samfunnet, samt tusling gjennom et litt dårligere strøk i parken (man kunne på det punktet observere en litt smånervøs Cecilie som snudde på hælen og tok doble steg opp de 100 trappene hun nettopp hadde gått ned, når hun innså hvor hun befant seg).

I dag brukte jeg litt av første «paycheck» på «Ticket through time», en billett som gir meg ubegrenset inngang på 11 museumer resten av oppholdet! Første stopp ble «Justice & Police museum» som for tiden viser utstillingen Sin city, om kriminalitet i Australia i det 20. århundre. Der klarte jeg å tilbringe 2 timer, avbrutt av en sulten mage.

Ting jeg gleder seg til å komme hjem til: Festivalsommeren!

You can be my wingman any time!

2010-04-30T19:42:00.000-07:00

I skrivende stund sitter jeg i dagligrommet på hostelet vi har bodd på nå 5 dager i Sydney. Reisefølget mitt gjennom 4 måneder i Sørøst Asia og nå Australia har forlatt meg! Lise reiste videre grytidlig idag (kanskje for å slippe ein klein og pinlig stille farvel, ettersom undertegnede, samt reisefølget ikke er så veldig flinke med klemming og grining og sånne ting?). Vi tok farvel på vår måte igårkveld, noe som liknet litt på dette; «eeh, okei, men mi ser» og «eeh, ja okei, vi har jo Facebook liksom».

Det blir nok litt rart å være igjen her helt alene, men jeg fikk meg heldigvis jobb som starter idag, så overgangen blir litt glidende! Jeg har skaffet meg jobb hos en kjempekoselig familie som jeg skal bo hos og passe deres 1 år gamle sønn mandag til fredag. Ja, de av dere som kjenner meg rynker nok litt på nesa kan jeg tenke. Cecilie + unger = KAOS! Men jeg får god lønn, eget rom og bad, internett og gratis boplass i 2 måneder, så jeg skal nok klare å lære meg å passe på en liten unge, hvor vanskelig kan det være liksom?! Man finner vel det meste på internett, så dette klarer jeg.
Ellers har Sydney levd opp til forventningene! Etter de 5 dagene jeg har vært her har jeg kommet frem til konklusjonen om at jeg liker meg her. Byen er flott og vi har truffet masse nye folk, og Britt har endelig kommet! Vi har bodd på Base Hostel siden vi kom. Jeg fikk først et 6 manns rom, der jeg bodde med en gutt som ikke turte snakke til meg og etter noen dager flyttet jeg over til 10 mannsrom, siden det er billigere. Her bor jeg med 3 fra Tyskland, 2 fra England og de siste dagene kom det to jenter fra Melbourne.

Hostel har ikke vært så galt som en kanskje skulle tro. Vi bor i køyesenger og har bagasjen i en boks under nederste seng. Dette har sine fordeler og ulemper. Den ene natta klarte jeg å angripe han ene fra England når han prøvde å finne noe i boksen sin, som lå rett under hodet mitt. Midt inn i drømmeverdenen, som i det øyeblikk handlet om at shampooen min lekket ut over hele baggen min, våknet jeg av et skrekkslagent ansikt 20 cm fra mitt eget (som sikkert også så skrekkslagent ut) mens han veivet med hendene sine «it's only me, it's only me!». Siden jeg ikke skjønte hvorfor han sa dette (jeg holdt jo på å fikse shampooen som lakk ut over hele baggen min), var det eneste jeg klarte å svare «but who are you?» siden jeg ikke hadde rukket å hilse på fyren før nå og snudde meg i søvne igjen og fikk ut en setning til; «it's just leaking» og gikk videre til drømmen min igjen. Som dere kanskje forstår var dette veldig morsomt, på en litt småpinlig måte, og dagen derpå fikk vi oss en god latter!

Utenom noen merkelige erfaringer fra hostelrommet, har vi selvfølgelig vært å sett Sydney Operahus, Harbour bridge og Bondi Beach (som jeg fra og med i dag bor 15 minutters gåtur fra). Lise har for det meste styrt med passet sitt, som check-in dama i Kina klarte å knekke, så jeg har vært rundt å spasert i byen, sett og hørt på gateartistene, vært på kino (for første gang helt alene!) og her om dagen var jeg på joggetur i den botaniske hage med utsikt til operahuset hele strekningen!

Ellers bor vi vegg i vegg med Scary Canary Bar! Her har vi tilbrakt noen kvelder, fått shaka fua (det ble lite av det i Kina) og de har temafest hver kveld! Første kvelden var det Goon Party (som tydeligvis er billig fæl vin blandet i punsjbolle) og vi måtte kle oss i svarte søppelsekker og til Lise og Britts store overraskelse ble jeg selvfølgelig med på LIMBOdansing! Klarte meg ganske bra, men vant ikke, så vi snakker ikke mer om det... Sånn ;-p

Meg og Britt har vært å pyntet oss på håret på en 5 stjerners frisørsalong – Pierre Haddad! Vi møtte en fyr på gata som overtalte to jenter med mer enn nok ettervekst, med slitt og solbleket hår til å betale 100 dollar for hårkur, farge og klipp, i tillegg fikk vi vin! Vi sa selvfølgelig ja, og fornøyde ble vi!

I Kina spiser de hund

2010-04-21T23:16:00.000-07:00

Ja, det står det du tror det står. Jeg er ikke sikker, men jeg tror jeg har spist hund! Nærmere bestemt går teorien ut på at jeg har spist en Labrador ved navn Kåre. Kåre smakte han. Det var litt seigt og litt for mye kjøttsmak (og ja, det var kanskje litt rart at de serverte makaroni til), men middagen var god den. Når vi skulle finne ut hvilket dyr jeg nettopp hadde spist, prøvde vi å spørre betjeningen. Men siden ingen av dem snakket engelsk, var Lise så hjelpsom og lagte dyrelyder som "møø" og "nøff", samt noen temmelig interessante gestikulasjoner (som jeg tror var ment å være en struts), for å finne ut hvilket dyr dette var. Konklusjonen ble at det var hund, og selv om det kanskje ikke var det, var det uansett en veldig morsom middag!

Den første dagen på gruppeturen med Kilroy reiste vi ut av Beijing by til den kinesiske mur! Der spaserte meg og Lise opp de lange trappene for å komme til muren, tok oss en liten Diet Coke-moment på muren, mens vi kikket på en gruppe kineserne med noen rare poseringer foran kamera (vi hadde jo selvfølgelig fotoshoot vi også da). Vi trodde vi var sære i poseringene, men de holdt vannflasker og gjør masse rare ting i svære grupper, mens de lo så de grein! Det var veldig morsomt da. Etter noen timer på muren (som var mye smalere enn jeg trodde!), tok vi BOB BANE ned igjen! Den ble godt brukt av alle, fra gamle menn i dress til foreldre som kjefter på de overivrige ungene sine i køen, samt 2 fornøyde nordmenn som var veldig glad for å slippe å spasere ned igjen.

Dagen etterpå gikk vi på den himmelske fredsplass og den forbudte by for å kikke før vi skulle reise videre til X'ian. Her fikk vi tatt masse bilder og mange fikk tatt masse bilder av oss! Det er tingen her i Kina, enten snikfotograferer de oss, eller så kommer de bort til oss for å ta bilde sammen med oss. Men, det er jo litt morro å være litt kjendis av og til (men er glad det bare er 11 dager!)

Så pakket vi baggen å reiste til X'ian for å se på Terracotta krigerne. For å komme der, tok vi natt tog på 12 timer. Her bodde meg og Lise i hver si køyeseng, sammen med 4 lokale (2 av dem snorket seg gjennom hele natta).

Terracotta krigerne er ca 10 000 leirskulpturer som ble laget til en keisers mausoleum for 2000 år siden, slik at han kunne leve livet etter døden slik han levde det i dette liv. Krigerne ble funnet av noen bønder på 1970 tallet og når vi var der, var den siste gjenlevende bonden der og signerte bøker (som jeg ikke kjøpte).

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Ordentlige treningsturer til Varden!

Keeps gettin' better

2010-04-17T07:54:00.000-07:00

Etter 3 dager "recovery" på luxushotell i Bangkok tar AirChina oss med til Kina! Siste dagen i Bangkok brukte vi på shoppingsenteret MBK. Vi bestemte oss for å gå til et shoppingsenter siden det herjer full vannkrig uti gatene (men til og med inni senteret hadde de vannpistoler, så vi slapp ikke helt unna). Der fikk vi handlet litt til og så et par kinoer for å få 8 timer til å gå så kjapt som mulig.

Vi begynte med filmen Chloe, en sær film som ble veldig morsom ettersom vi satt foran en eldgammel mann (som tydeligvis bare hadde blitt plassert der av kona) som snorket slik at hele kinosalen ristet! 2.filmen vi så var Datenight med Steve Carrel, en hysterisk morsom film med mange vittige "lines" som meg og Lise ennå ler av. "Work that pole like a russian immigrant" og "Zip your face" brukes altså nå til alle setninger vi kan klare å få presset det inn i.

De 8 timene gikk som et blunk og plutselig kjørte vi ut til flyplassen og "puff", så var vi i Kina på morgenen! På flyplassen i Beijing skulle vi bli hentet av noen, så vi var veldig spente (og jeg sto selvfølgelig klar med kamera) på om det sto noen der som hadde våres navn på en av plakatene. Dette var min barndomsdrøm som endelig skulle gå i oppfyllelse! Men det sto ingen mann der... Men etter en halvtime kom han da endelig, og jeg rakk ikke ta bilde av det, for tempoet her i Kina er noe helt annet enn de andre landene vi har vært i! Mens vi strevde med å holde følge med sjåføren, bar han begge baggene våres til transportmiddelet: en eldgammel Santana!

Etter 7 timer i koma på hotellet, som forresten er ganske fint og ligger ved 2 svære kjøpesenter (der de blant annet har H&M!) kom vi oss ut av hotellet. Til min store fornøyelse (og frysepinnen Lises ergrelse) er det kaldt her i Kina. Vi gikk ned 30 grader fra Thailand til Kina og jeg kan ENDELIG gå med varm genser, og viktigste av alt, den nye skinnjakka!

Etter vi hadde spist frokost (klokka 4 på ettermiddagen), klødde det i fingrene etter å bruke litt kinesiske penger på H&M. Og som sagt, så gjort. Etterpå var vi rundt å kikket i gatene. I en av undergrunnene ble vi "headhuntet" av en gjeng med kinesere som ville ha oss inn på frisørsalongen deres. Etter mye om og men, mye latter og snakking på kinesisk dro de oss inn på salongen, satte oss ned i stolen og prøvde å vise hva de ville gjøre. En forskrekket Cecilie gjentok (i en litt hysterisk tone?): "No cutting, no cutting!", mens 10-15 kinesere svermet meg og Lise inne på denne salongen. Vi klarte å komme oss løs etter en stund og sprang lattermilde opp trappa til gatene igjen. Kina er gøy!

Det siste vi skulle gjøre før vi igjen tok kvelden var å få sjekket Facebook. Ettersom jeg tydeligvis har blitt litt avhengig av denne formen for kommunikasjon, kjente jeg at det kriblet litt i fingrene da vi satt oss på Starbucks, tok en Caramel Macchiato og gjorde meg klar til å gå over mailene, bilder som er lagt ut av andre studenter fra RIA 2010 og Hilde sine "kom hjem nå" ordrer på veggen min. Da det var noe galt med FBsiden da jeg prøvde å komme inn, skypet jeg litt med mamma og pappa før jeg prøvde igjen. Etter jeg la på med dem, prøvde jeg enda en gang, men kom ikke inn. Hmmm, det var rart tenkte jeg, jeg kommer jo inn på VG og Hotmail.... Jeg kikket over PCen til Lise og hun ristet på hodet. Hun kom heller ikke inn på FB. Plutselig gikk det kaldt nedover ryggen min: FACEBOOK ER ULOVLIG I KINA!!!!! JEG HAR IKKE FB PÅ 2 UKER... Ingen oppdaterte statuser, ingen nye bilder, jeg får ikke svart på noen mail og værst av alt: Bjørg vet ikke hvordan Lise har det!

Men men, sjokket har lagt seg nå og jeg har nå kommet frem til at Kina er helt knall! De er effektive, hyggelige, kikker på deg mens de prater (noe de ikke gjorde i Thailand) og maten er den beste av alle stedene vi har vært. De glor litt da (uten forbehold), det er lite vestlige turister her, men det er jo egentlig bare litt sjarmerende.
Bortsett fra at en overivrig stuepike på hotellet som trenger seg inn på rommet vårt klokka 8 på morningen (selv om Lise står i trusa og prøver å barrikadere døra), er det ingenting å klage på her nede.
Siden vi kom til Kina har vi allerede hatt mange latteranfall, i går ble det over mulige bloggtitler jeg kan bruke når meg og Lise skal skilles i Australia (jeg tar titlene fra sanger på Ipoden min).

Her kommer noen morsomme favoritter så langt:

Nothing compares 2 you (Sinead O'Connor)
Owner of a lonely heart (Yes)
Supermassive black hole (Muse)
Og noen litt mindre hyggelige, men som vi allikevel hadde det veldig er morsomme:
The sound of silence (Audioslave) Lises favoritt, skjønner ikke helt hvorfor?
Won't go near you again (Unni Wilhelmsen). Min favoritt. På dette punktet ligger jeg på senga og vrir meg i latteranfall så tårene spruter med noen sære fnise-/grinelyder.
Freedom (David Hasselhoff) Klassikeren.

Easy livin'

2010-04-13T20:58:00.000-07:00

Siste eksamen er overstått, avskjedsfesten er forbi og vi har tatt farvel med reisefølget på 25 reiseglade studenter fra Universitetet i Agder. Etter eksamen, som jeg tror gikk ganske ok med tanke på at jeg har vært sengeliggende i mange dager (og i tillegg var på bar dagen før for å høre guttaboysan som spilte Foo Fighters og Kings of Leon en siste gang), reiste vi over til naboøya Koh Samui for å ha eksamens-/avskjedsfest.

Avskjeden ble trist den (vi har jo tross alt tilbrakt en god del tid sammen), samtidig som det er morro å skulle reise videre bare meg og Lise i noen uker.

Etter en avslappingsdag med en god bok (munken jeg var på date med i Chiang Mai ga meg Alkymisten, som jeg endelig har tid til å lese) og fotoshoot ved bassenget, var meg og Lise klar for å ut i verden uten Levi (vår geniale foreleser som vi har fulgt blindt i 3 måneder nå). Første stopp - Bangkok!

Turen til Bangkok var mer eller mindre sær. Vi måtte springe til taxien etter at resepsjonisten kom og hentet oss på rommet, fikk tatt en kjapp, men tårevåt avskjed med Eli og Anita og ble kjørt til ferja. Mens vi ventet på ferja fikk jeg endelig, ENDELIG, kjøpt meg nye Conversesko! Så ta det med ro folkens, harmonien er nok en gang gjenopprettet, Yin/Yang er gjennomført og verdensfreden kan bare komme ;-p

Men etter mye om og men, farvelklemmer til guttan og Betina, som vi reiste med over til Surat Thani, lite beskjeder og en svett, merkelig australiener som bestemte seg for å bytte bok med meg på bussen, siden han var lei av å lese sin bok (Think like a man, act like a lady). Da jeg ikke hadde så mye annet valg enn å lese den boka han var lei av den timen det tok å kjøre fra kaia til langt uti bushen for å komme til flyplassen, bladde jeg litt i boka og fikk lært litt av hvert om mannfolk og deres "lure" sjekketriks.
Mens vi satt å ventet på en ny minibuss (vi antok at vi ventet på en minibuss, men var ikke sikker ettersom ingen ga noen slags beskjeder om noenting som helst) som skulle frakte oss til flyplassen, kommer det en ny buss. Der dukket sannelig guttan og Betina opp igjen og lettere forvirret tok vi vel imot velkomstklemmer (og avskjedsklemmer 5 minutter etterpå når det faktisk kom en minibuss til oss).

Minibussen ble fulladet med bagasje og folk fra alle verdens hjørner og vi ble fraktet til flyplassen. Med en humpete vei og sær, asiatisk musikk som ble skrudd opp for hver gang vi snakket, kom vi oss til flyplassen i god tid.

Vi ankom Bangkok i 9-tiden, usikre på om demonstrasjonene som herjer gatene ville ha noe innvirkning på trafikken og vi ble kjørt opp til Thailands høyeste tårn, altså vårt hotell! Vi bor på luxushotell!!

Vi bor i 25.etasje, har en stue med 2 sittegrupper og tv, eget soverom med EGNE senger og tv på veggen, bad med badekar og dusj, telefon ved doen (hvis enn plutselig føler for å ringe hjem?) og til og med q-tips har de her! Frokosten spiser vi i en enorm buffetrestaurant i 78.etasje med rimelig god utsikt over byen og vi har treningsrom og basseng i 20.etasje. Baiyoke sky hotell passer meg midt i blinken.

Første dagen tilbrakte vi ved å vandre i gatene, shoppe litt (selv om det beste senteret er stengt pga rødskjortenes demonstrasjoner) og en Sikhe kom bort til meg og mente på at ansiktet mitt tilsa at 3 gode ting ville skje med meg i neste måned.

Idag begynner det thailandske nyttår, Songkra, som er verdens største vannkrig! Folk kaster vann på hverandre i hele Bangkoks gater og det er en skikkelig folkefest.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Kleine, men veldig morsomme søndagsformiddager på gadekjøkkenet med Connie, Ida og resten av gjengen

Dude, where's my shoes?!

2010-04-08T05:19:00.000-07:00

Nok en gang, NOK EN GANG FOLKENS, har noen stjålet mine høyt elskede Converse sko! Ikke nok med at de tok de første parene mine, som jeg hadde med meg hjem fra Tyrkia og dro med meg rundt om i Malaysia helt til Penang. Noen stjal dem fra forelesingsrommet og jeg måtte gå uten Converse i mange dager, for så å kjøpe meg nye, som IGJEN blir stjelt! Hva er det med Asia og stjeling av Con sko? Men som mamma sier i en trøstende melding; "ja men Cecilie da, tyvene har jo bare god smak da", noe jeg må si meg enig i.

Men nok om det. Vi befinner oss for tiden på Koh Tao! Meg og Lise har ligget syk de siste dagene før eksamenen. Så i stedet for å lese om Buddhadasa, Olcott og Thaipusam, har meg og Lise ligget i hver vår seng å klynket oss (samt kommet med spydigheter som ingen av oss kan le av uten å klynke oss enda mer). Bøyer meg i støvet for stakkars Britt som må bo med oss i denne lille bungalowen å høre på symt dag og natt!

Men utenom disse dagene har jeg hatt det helt topp! Vi kom til Koh Tao etter 2 timer på en iskald ferje og ble inlosjert på Tommys Resort. Som egentlig hørtes ut som en kjempeplass, men NEI! Rommet var et hull! Rommet var muggent, toalettet var murt inn i rommet uten tak og sengene var fuktige. Vi flyttet ut etter noen timer. (Ja, det er Britt sine hender fra badet som stikker opp på venstre side!)

Men her på Clearview Bungalows lever vi livet! Meg, Lise og Britt bor i en liten bungalow uten Air con, men vi har til gjengjeld vår egen private strand som vi kan kjøle oss ned i (vannet ligger på over 30 grader, så det kan jo diskuteres om det kjøler ned). Vi har forelesinger på restaurant med utsikt ut mot havet, spist så og si alle måltider på nærmeste restaurant og jeg har funnet live rockemusikk!

For første gang siden jeg reiste hjemmefra har jeg funnet noen som spiller ordentlig musikk! 2 gutter som spiller gitar og synger Kings of Leon, Foo Fighters OG Queens of the stoneage!! Jeg var veldig fornøyd når jeg fant Fishbowl, og har tilbrakt 3 kvelder der. Noe som resulterte i ødelagt stemmebånd (går 5.dagen uten stemme)! Vi har også vært på full moon party, selv om vi ikke kom oss til Koh Panyang pga forelesing tidlig dagen etterpå (det er der det virkelig store full moon partyer er). Men jeg fant jo bra rockemusikk, så full moon kvelden min var helt perfekt!

I morgen har vi eksamen om Buddhisme og Hinduisme. Går ut i fra at jeg kontrer den til høsten ettersom kompendiumene ligger her ulest og jeg ennå er "oppbegående, så lenge jeg ligger i sengen".

Etter eksamen reiser vi til Koh Samui for noen dager, så er det tilbake til Bangkok, luksushotell og den store vannfestivalen! Satser på demonstrasjoner, unntakstilstander og diverse er over til den tid.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Våkne Silvia midt på natta når jeg ikke vil spise Grandiosa og se Blair Witch Project alene!

Big city life!

2010-03-29T22:48:00.000-07:00

5 dager i Bangkok er for lite! Jeg vil ikke gå..!

Bangkok med religionsstudenter betyr tempelbesøk. Vi har vært å sett vår andre emerald Buddha i tempelet i The Grand Palace (det er totalt 4, den første så vi i Kambodsja). Der styrte vi noe veldig med anstendig klær. Plutselig var det ikke nok å dekke skuldre og knær, i hvertfall ikke hvis det var tettsittende.. Så jeg måtte leie en tykk sarong til å dekke over thightsen og i stekende sol med ca 40 grader er ikke dette kult. Og ja, jeg var kanskje litt bitter på Lene som fikk gå i kort, luftig kjole, mens vi andre måtte lide!

Men vi kom oss gjennom denne dagen og vi var i et annet tempel med en kjempelang liggende Buddha (jeg klarte å holde tåsene mine for meg selv denne gangen). Etter tempelbesøk, som de fleste begynner å få rimelig nok av for en stund fremover, var vi å handlet! Har handlet meg masse nytt slik at jeg kan sende hjem og er klar til kalde Kina.

3. tempelbesøket vi var på var det kuleste av alle! Tigertempel!! For å komme her kjørte vi 2 timer i en flott minibuss, stoppet innom broen over Kwai, som visstnok er en kjent film med verdens mest kjente plystrethemesang (som vi selvfølgelig plystret på hele brostrekningen, mens Lise filmet). Meg og Lise fikk også spilt inn vår egen (elendige) versjon av dirty dancing scenen der de står på stokken og danser. Av en eller annen grunn var det ikke like kult når vi gjorde det...

I tigertempelet fikk vi klappet flere, sterkt neddopa, tigere. Jaja, så har jeg prøvd det også. Turen hjem tok 4 timer (rushen i Bangkok er sinnsyk!), så var det rett på dobbel bursdagsfeiring, og ja, jeg fikk shaka fua mi denne kvelden også!

Dagen derpå brukte meg og Lise til å handle litt til og gikk på kino å så grinefilmen Remember me. Nok en gang har vi sunget den Thailandske nasjonalsangen og æret kongen. Jeg må innrømme at jeg liker Thailandske kinoer.

Vi hadde en natt i Koh Samui i noen sjarmerende bungalower, for så å ankomme Koh Tao til muggråtne hotellrom. Da både meg og Lise var livredde for stygg lukt i de nye klærne våres, og Britt er allergisk, byttet vi hotell og bor nå i en veldig koselig bungalow med utsikt over havet, tv og dvd spiller, kjøleskap, en søt liten hund som legger seg foran døren vår og jeg fikk lov å få enkeltsengen! I morgen er det første forelesing og vi skal på Full moon party!

Siden jeg sitter i bungalowen min og stjeler internett fra naborestauranten får jeg ikke til å legge ut bilder. Har lagt ut på Facebook for de som vil kikke, ellers skal jeg prøve senere.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til: Hilde.

Been there, done that

2010-03-25T07:12:00.000-07:00

Tåkebelagte Chiang Mai er krysset av på «been there, done that» lista mi! Chiang Mai var en flott by det. Jeg likte meg som vanlig (er jo generelt fornøyd med det meste jeg), noe som mine middagskompanjonger begynner å legge merke til, da jeg etter nesten hver middag konkluderer med at dette nok er den beste middagen jeg har spist på turen.

Som transport hjem til universitetet kunne vi velge mellom en tuk-tuk, som altså er en vogn med innebygd moped som kjører alt for fort til å være en vogn med innebygd moped i, eller en overbygd pick-up uten dør bak, som selvfølgelig kjører enda fortere. Sjarmerende, men kanskje ikke det sikreste man kommer over i trafikken?

Vi besøkte templer (som vanlig), fikk ri på elefanter (uvanlig), okse og kjerre(helt ok), flåte nedover elven(musikalsk), fått skreddersydd en flott silkekjole (kjempefornøyd) og jeg har dessuten vært på date med en munk (morsomt).

Vi har nå havnet i Bangkok (etter litt tull med Lise sine flybilletter), storbyen over alle storbyer og jeg har byttet romkamerat etter litt feilbestillinger. Vi kan bare sove 2 og 2, og siden vi er 25 måtte èn sove alene. Dette ble da Lise som tok ansvar og kunne ligge på rom alene og mitt nye offer ble... Mari! Merker allerede første dagen at dette kan bli en vittig opplevelse, da begge to er noen vimsete og klomsete sjeler. Men 2+2 er 4 og det er jo et bra tall! Dette blir knall! Vi lærte allerede første kvelden at vi må ha med inngangskortet etter klokken 9 og å lete etter hverandre fungerer svært dårlig når jeg skriver meldinger på mobilen min mens jeg leter!

Ellers fikk vi tid til en runde på et av de 1000 shoppingsentrene de har her, og vi fant da altså internasjonal mathjørne! Der kunne vi velge mellom gresk, italiensk, indisk, meksikansk osv. Valget havnet lett på gyros wrap! Vi blir i Bangkok i 5 dager med et tett skjema å følge. Vi besøker templer, blant annet et tigertempel og en Theravada damemunk og forhåpentligvis blir det tid til litt mer shopping. Har 20 KG frem til Kina og fått igjen på skatten, så ny garderobe ønskes velkommen med god samvittighet! Over og ut.

Dagens matfantasi: mamma sine sommardrømma!

Everybody was Kung-Fu fighting!

2010-03-21T02:29:00.001-07:00

Selvfølgelig, helt selvfølgelig har jeg vært på Thaiboksing! En liten gruppe fra klassen reiste ned til byen for å få med seg dette fenomenet med å slåss i en ring med ivrige (blodtørstige?) tilskuere som vedder penger på hvem som klarer å ikke svime av. Vi kjøpte billetter av en vakker lettkledd dame, som jeg plutselig innså egentlig var en mann! I løpet av tiden når vi ble eskortert til plassene begynte jeg å innse hvor vi egentlig var. På vei ned til bordene gikk vi forbi barer som: Same same but different, 69 Aussie sportsbar, kooky bar, B&B sugar bar og Ball bar, før vi ble satt ned ved Marina LADYBOYS bar! Servitørene var rimelig flotte menn kledd ut som kvinner, med ordentlige silikonpupper, langt glansfullt hår og mer feminine trekk enn det jeg har! De hadde danseshow i pausene med blant annet YMCA og de var veldig festlige. Når boksingen var ferdig fikk vi tatt et gruppebilde med servitørene (der de plutselig sto med bar overkropp!) og oss jentene (som mildt sagt var overrasket og kanskje bare litt ukomfortable).Gruppebilde blir, etter at alle andre la ut bilde på sin blogg (til og med Lise som ikke var der en gang!), lagt ut allikevel. Hvorfor dette snev av anstendighet plutselig falt over meg aner jeg ikke, men jeg følger altså strømmen å legger ut bilde der vi plutselig er omringet av menn med silikonpupper!

Ellers har Chiang Mai et kjempebra nattmarked som jeg har fått handlet noen billige tv-serier, et etterlengted naglebelte og masse t-skjorter (Led Zeppelin, The Doors, AC/DC og Pulp Fiction)! Jeg var også innom en skredder som skal sy verdens fineste kjole til meg!

Ellers har meg, Lise, Anita og Eli vært å sett Alice in wonderland på 3D på kjøpesenteret, vi har selvfølgelig vært på tempelbesøk og vi har vært på munkechat og pratet med en meget liberal 21 år gammel munk fra Laos og jeg har fått min første munkevenn på Facebook. Gruppa som snakket med ham skal besøke ham igjen ikveld.

I går var nesten hele klassen på elefantridning! Vi kjørte en time i flotte minibusser, der vi kunne legge ned setene og hadde air condition. Elefantene hadde show for oss, vi fikk sitte på dem og hadde en liten time med elefantridning, ble kjørt tilbake igjen i okse og kjerre, og tok flåte nedover ei elv med morsomme kinahatter på hodet.

Forelesinger om Buddhisme har vi hatt hver morgen på universitetet, der vi har egen pick-up service som er en forlenget golfbil. På tirsdag reiser vi videre til opprørstilstandene i Bangkok (demonstrasjonene vil trolig minke over helga, så ingen fare folkens).

Dagens matfantasi: Pappa sin biff og peppersaus med soyasaus i (onkel Terje sitt geniale tips!)

One night in Bangkok

2010-03-15T08:47:00.000-07:00

Nok en gang pakker vi baggen og forlater et nytt land. I Kambodsja ble fokuset folkemordet på 70 tallet, der vi blant annet besøkte et av ofrene for Røde Khmer regimet, som jobber for åpenhet om folkemordet på dokumentajonssenteret i Phnom Penh. Han ordnet det slik at vi fikk besøke et av vitnene som avla vitnemål fremfor ECCC retten (som vi også fikk besøke). Vi fikk besøke ham i hans hjem i en landsby 2 timer utenfor Phnom Penh. Han hadde tidligere vært fangevokter i S-21 fengselet (som jeg skrev om i sist innlegg). ECCC er en 2 delt domstol, der en part er en kambodsjansk domstol, mens den andre er FNs internasjonale domstol. Dette er for at de 5 som idag står tiltalt, får en rettferdig rettsak etter internasjonale standarder, samtidig som man får den lokale innblanding som er nødvendig for å frembringe forsoning i landet.

Ellers er det ikke så mye annet enn dette jeg har drevet tiden med i Phnom Penh. Utenom programmet har vi blant annet shaka fua vår på et ungdomsdiskotek! Det er ikke så lett å finne ut av alderen på folk her, men vi kom frem til at de kan ikke ha vært så mye eldre enn 16-18 år. Men morro var det og vi fikk til og med engasjert dem med på shaking i Bjarteringen (selv om Bjarte har vært nødt til å reise hjem for en liten stund, kaller vi det Bjarteringen i påvente av hans retur) der klassen stiller seg i ring, mens èn av oss står i midten å danser en liten selvkomponert dans. Dette har vi det veldig morro med når vi er ute å shaker med den fua vi har og ungdomsdiskotek er ingen unntak!
Ellers har meg og Lise vært å shoppet på et senter her i storbyen, som dere kanskje ser er prøverommene rimelig små, eller er det bare vi nordmenn som er store mon tro?

Vi reiste fra Phnom Penh på ettermiddagen, så vi rakk et lite besøk til kongepalasset på formiddagen. Her fikk vi se Buddha emeralden, som er èn av 4 slike buddha statuer her i Asia (vi får sett èn til i Thailand).

Siste land på studieplanen er Thailand, og vi startet med one night in Bangkok! Noe usikkert var det om vi faktisk kom oss til Bangkok, da det noen dager før avreise gikk rykter om demonstrasjoner mot regjeringen og stenging av flyplassen. Men vi kom oss nå til og fra Bangkok uten noen særlige problemer. Lise har ligget med spysjuga (og overlevd), så vi har til og med fått litt spesialbehandling med rask taxitilgang (taxiene her er knæsjrosa!) og kjapp romfordelig. Jeg har klart å holde meg unna smitten, så jeg var rundt litt for meg selv å tuslet rundt i Bangkok etter en GOD NORSK MIDDAG! Klassen fant en restaurant hvor vi hadde farvelmiddag med Ingvild (hun har ordnet mye av organiseringen for turen). Der fikk jeg kjøpt meg kjøttkaker med ordentlig brun saus, poteter og tyttebær. Jenta var godt fornøyd! Etterpå tuslet jeg litt i gaten, så på klær, gateselgere, piratkopier av filmer som ennå ikke har kommet ut på DVD og horer som jeg ikke ble helt klok på om var av slagen menn som kler seg ut som kvinner eller om det bare var veldig mannlige kvinner.

Ellers er vi nå ankommet Chiang Mai (etter 20 min fra flyplassen i en overbygd pick up uten bakdør!). Vi bor på universitetets internat for internasjonale studenter og jeg deler som vanlig rom med Lise og er kjempefornøyd med å ha min egen enkeltseng. Vi har kantine som vi kan spise lunsj og middag til under 18 NOK dagen og jeg har endelig kommet meg ut på en lenge etterlengtet joggetur!

Dagens våte matfantasi: ei skjeva med sjokade og ei med honning, i håb med et iskaldt glass kakaomelk (Nesquick då selvfølgelig)

To keep you is no gain, to lose you is no loss

2010-03-11T01:32:00.000-08:00

Etter 6 humpete timer på buss, der halvparten av tiden ble brukt til å sove (noe jeg tydeligvis gjør over alt, enten det er buss, båt, flyplass, stranda, brygga eller egentlig hvor som helst), resten av tiden ble brukt til å kikke ut av vinduet og drømme meg bort i sangene jeg sverger til på ipoden min (Foo fighters, Stereophonics, Led Zepplin og Kings of Leon for å nevne noen) og når jeg ble lei av det, fikk jeg sett «Death race» som var en av de mange filmene jeg fikk av Simon rett før jeg reiste.

Etter en lang busstur havnet vi plutselig i Phnom Penh. Hotellet er helt ok og jeg deler rom med 3 andre jenter, der meg og Lise deler ei lita dobbeltseng (såpass liten at vi nesten må ligge «fu mot fu»).

Overalt vi går i byen er det gateselgere (ofte barn) som selger bøker og dvd'er om folkemordet som fant sted på 70 tallet, utført av Røde Khmer regimet med Pol Pot i spissen. 17.April 1975 gikk regimet ut å påsto at amerikanerne kom til å bombe byene i Kambodsja, og evakuerte hele byene. Bakgrunnen for dette var egentlig at det kommunistiske Røde Khmer ville omforme Kambodsja til en selvbergendejordbruk stat. I 3 år, 8 måneder og 20 dager hadde Røde Khmer makten, som ble annerkjent av flere europeiske stater, deriblant Norge. 1,7 mennesker døde i løpet av denne tiden, mange av sykdom og sult, men flere av rene henrettelser. Intellektuelle og akademikere ble utryddet, vestlig medisin ble forbudt og befolkningen ble inndelt i 2 grupper; «The base people» og «The new people» derav sistnevnte gruppe gikk under Røde Khmers slagord «To keep you is no gain, to lose you is no loss».

Vi var å besøkte S-21, et fengsel som, før regimet, var en skole. I Kambodsja var det 189 slike fengsler, der forhør og tortur ble utført. Bilder av fangene, som ble tatt rett før henrettelsen, var satt opp i flere rom. Små celler var i det ene bygget, samt småhistorier og bilder.

Etterpå dro vi ut til Killing Fields, der henrettelsene ble utført. Lastebiler med mennesker klare til å bli henrettet (uten mening og grunn, gjerne bare at de hadde bodd i nærheten av det tidligere regimet eller at de var utdannet leger o.l.) kom til dette stedet. Det fantes over 380 slike killing fields i Kambodsja, og nesten 20 000 massegraver er blitt funnet. Etter henrettelsen ble de sprøyet med et giftstoff, dette for at ikke lukten skulle spre seg og for å drepe de som evt var blitt levende begravd.

Det var dagens leksjon i et av de værste folkemordene som har vært siden 2. verdenskrig, men som av en eller annen grunn ikke blir lagt vekt på i skolen. Prosentvis overgår folkemordet i Kambodsja alle andre folkemord i historien, ¼ av nasjonen ble utryddet under Pol Pots terrorregime.

10 grunner til å like Kambodsja

2010-03-08T07:37:00.000-08:00

1.VI HAR INTERNETT PÅ HOTELLROMMET

2.De er effektive OG serviceinnstilte

3.De har ordentlig skinke!

4.Vi har air condition på rommet

5.Room cleaning hver dag (altså nye håndklær!)

6.Det er alltid en tuk-tuk tilgjengelig, 1 dolla

7.Alle er kjempehyggelige!

8.De kan bygge templer

9.Utrolig kroppskontroll når de danser (Khmerdansing)

10.De kjører på "riktig" side av veien (men veiene er ræva dårlige)

Som dere kanskje ser, liker jeg meg i Kambodsja! For det første er hotellrommet rent, vi får room cleaning hver dag, noe vi ikke er vant med etter Perhentian (der tok de seg godt betalt for room cleaning, og vi måtte betale depositum om vi ville ha håndkle). Vi har raskt internett på rommet, slik at jeg endelig fikk lagt ut shakinga med Ratu Bagus på Bali og vi har air condition!

Vi fant endelig et ordentlig supermarked, nesten som hjemme! Der fikk vi handlet litt frukt, brus og SKINKE! Endelig skinke... I tillegg er de kjappe som fy i kassa, en mangelvare der vi har vært til nå, og de er veldig høflige og serviceinnstilte :-) Og over alt vi går er det alltid noen som kan tilby seg å kjøre oss hjem, i en tuk-tuk for ên dollar.

Første dagen vi kom til Siem Reap besøkte vi en flytende landsby. En hel landsby, der husene er bygd på flåter, ligger ute i en stor innsjø som varierer 11 m. Vi tok båt til landsbyen, der flere båter kom bort til oss med barn som solgte drikke og noen hadde slanger rundt halsen. Barna i baljen nedenfor har slanger rundt halsen sin.

Vi var og så på Angkor Wat tempelet og mange andre templer, deriblant et tempel omringet av jungel, som var blitt bevart siden de gjenoppdaget det på 1800 tallet. Kjempesvære templer, bare i Angkor Wat var det over 100 gudeboliger!

Idag var vi på utflukt for å se den liggende Buddha og et fossefall. Fikk litt hjemlengsel da vi kjørte på de humpete grusveiene (Hilde; gleder meg til vi kan kjøre over Sindlandstien i sommer!), problemet var bare at vi kjørte i halvannen time på humpete veier, noe som ble litt tungvindt i lengen. Men frem kom vi, og jeg klarte å sparke tåsa mi på den liggende Buddha, i typisk Ceciliestil...

Senere på kvelden var vi på buffetmiddag på en restaurant, der de hadde danseshow med Khmerdansere. Vanvittig kroppskontroll, de kan bøye armene og fingrene deres i alle vinkler!

Imorgen er det videre til Phom Penh, en 6 timers busstur...

Dagens matfantasi: Kald Nicopylsa i hånda

Feel good Inc.

2010-03-05T06:36:00.000-08:00

Meg og Lise sitter på hver sin side av vår queensize seng på et mini minihotellrom i KL, (nok en gang i KL ja) med datan på fanget, musikk på høytaler og minimalt med konversering (tro meg Bjørg, vi kan faktisk være stille til tider ;-p) VI HAR INTERNETT, ENDELIG!

Vi har lagt paradisøya og vår 2. eksamen i vårt komparrative religionsstudium bak oss, nesen rettes mot Kambodsja; Pol Pot og folkemordet på 70 tallet skal studeres, i tillegg gjør vi oss klar til siste eksamen om Buddhisme og Hinduisme.

Apropo eksamen. Jeg har nødt til å si at jeg nok aldri i min villeste fantasi har innbillt meg at jeg noen gang skulle skrive om penetrering, samt forskjellen på en aktiv og passiv part på en religionseksamen (eller på noen eksamener for den saks skyld), å i tillegg få en så god karakter på det!

Etter den skitne eksamenen var det rett på fest med pensumhumor i høysetet (utrolig hvor mange ganger man kan bruke ordet penetrering i ei setning om man bare konsentrerer seg) og Baywatch imitering på stranda. Baywatch på stranda vil altså si meg og Lise som egentlig skal spise lunsj, men som plutselig ser Jonas og Bjørnar i vannet og får en plutselig trang til å løpe ut til dem i sann Baywatch stil. Ikke så kult når jeg snubler i vannet og stuper med hodet først etter halvannen meter. Noe Lise finner så hysterisk morsomt at heller ikke hun klarer å holde seg på beina. Noen i klassen mener på at de hørte themesangen fra serien i bakgrunnen, men jeg tviler på at det egentlig er sant...

Dagen etter eksamenen og eksamensfesten, som for min del varte til 05.30, var det opp klokken 09.03, tvinge ned noe frokost, symte over frokostbordet og ut på beinhard jungeltur i 5 timer! Men turen var veldig morsom, spesielt da vi ennå klarer å dra inn pensumhumoren, dessuten hadde vi nok veldig godt av å svette ut gårsdagens eskepader!

Ellers har Perhentian bydd på mye pensumlesing, trykking på nintendoen (har blitt litt avhengig av The Sims), chilling på beachen, samt mye spennende dyreliv. I hytta vår hadde vi en liten familie. Det var Kåre og Birgitt (kakkerlakkene på badet), Kjell (varanen som bor innunder taket) som senere fikk seg kjæreste; søte lille Josefine og så har vi Johanna, vår kjære gekko som våknet oss hver morgen i 7 tiden med et høylytt, lite sjarmerende "gekko". Dette var noe 2 morgengretne jenter ikke satte så veldig stor pris på...

Ellers fikk jeg dessuten en halv boks med norsk LEVERPOSTEI, som gikk ned på høykant! Det var en fin fin dag det :-D

Dagens matfantasi: Grov brødskive med Trønderfår og majones!

Hakuna Matata

2010-02-19T04:11:00.000-08:00

Hevelsen har lagt seg, ansiktsformen er gjenkjennelig og solbrentheten har gått over til flass. Vi har ankommet Perhentian, en liten sjarmerende paradisøy i Malaysia uten veier, strøm drevet av et dieselaggregat fra klokken 19.00 - 07.00 hver dag og en hærlig temperatur og bedagelig luftfuktighet.

Vi kom til øya via en liten motorbåt med plass til ca 15 mennesker, â la Robinson stil måtte vi ut i vannet (knehøyde) for å komme inn til land. Dagen før tilbrakte vi i Kota Bharu, en muslimsk by styrt av det ultramuslimske partiet PAS. Så å si alle kvinner og jenter gikk med Tudong (Hijab), så vi skilte oss ganske ut der vi kom i korte shorts og singlet. Vi var i byen ên natt, der vi lå 6 mennesker inne på et lite hostellrom, som minnet mer om norske fengselceller enn et rom. Da jeg selvfølgelig insisterte på å ha AC på 22 grader og vifta på full guffe, ble dette en ganske kald opplevelse, til tross for at jeg delte seng (hvis en kan kalle 2 tynne overmadrasser på et steinhardt gulv for seng?) med 2 andre! Men men, litt søvn fikk vi nå i det minste :-)

På Perhentian ble alt straks mye bedre! Meg og Lise, som er min faste samboer for noen måneder, deler en hytte som ligger rett ved stranda. Vi har til og med vår egen seng! Vi har forelesing 09.15 til vi er ferdige i 11-12 tiden, så har vi fri til å drive tiden med hva vi vil. De første dagene har jeg fått lest litt i pensum, som for tiden handler om Islam. Vi har feiret bursdagen til ei i klassen og jeg har jogget barbeint på stranden og tatt sit ups ved vannkanten. Var litt uheldig/nauden(?) med sit upsene da det plutselig skylte en bølge over hele meg med ipoden på armen og mobilen ved siden av. Men jeg fikk berget det tekniske utstyret jeg så sårt trenger for å leve videre på tur, så alt gikk greit. Sit upsene kan jeg ta ved hotellet heller...

Igår spiste vi middag i solnedgangen på den andre siden av øya. Siden det ikke er veier her, måtte vi gå gjennom jungelen. Greit så lenge det er lyst, men måtte gå å holde i skjørtekanten til Lise på vei hjem...

Etter monsuntiden er stranda full av søppel, så idag har klassen gjort årets gode gjerning å plukket søppel langs hele strandkanten!

Det var ukens oppdatering til de som leser/skumleser/leser overskriften evt. konklusjonen/kikker på bilder/later som om de leser og til alle dere andre som måtte komme denne vei :-)

Dagens matfantasi: GRISLABRØD MED NICOSERVELAT!!

Kuta sett gjennom et hotellvindu

2010-02-14T05:08:00.000-08:00

Som en kanskje skjønner ut i fra bloggtittelen har jeg tilbrakt de siste dagene i Kuta på Bali inne på hotellrommet, solbrent og vond etter en dag med surfing (som jeg selvfølgelig måtte gjøre uten solkrem).

Før jeg ble solbrent (så solbrent at jeg er helt hoven i ansiktet og kan nesten ikke løfte beinan) rakk jeg å være med på et fengselsbesøk og et skolebesøk.
I fengselet møtte jeg en som satt inne for besittelse av narkotika, uskyldig dømt for noen hadde plantet narkotika på scooteren hans. Skolebesøket var litt hyggeligere. Der hadde vi 2 engelskklasser, holdt et lite foredrag om Norge, snakket litt med dem og hadde noen leker; tegnequis, simon says og 123 rødt lys. De var veldig festlige og var ganske annerledes enn skolebesøket på Langkawi.

På fredag tok meg, Lise, Anita og Eli et surfekurs! Vi begynte kl.11 i bassenget på Hard Rock Hotel, for så å gå ut i bølgene på stranda. Vi tilbrakte 2 ½ timer i vannet med 3 instruktører, mye morro, saltvann i nesen og masse død småfisk som omringet oss! Kjenner ennå transmaken i munnen, haha..

PS klarte bare å stå 4-5 ganger, så fotografen var heldig med dette bildet, haha

Men etter mye morro mangler det jo bare at JEG BLE SOLBRENT! Hele bakbeinan er røde og kjempevonde, armene har forskjellig skille og fjeset har hovnet helt opp (ligner på en fisk).. De siste dagene har jeg ligget på hotellrommet, sovet, sett masse på tv og lest pensum.. Gikk glipp av pensumbrenningen på stranda, og dansing på diskotek.. Men men, så fikk jeg meg en lærepenge som bokstavlig talt svei.

I morgen reiser vi videre til Kota Bharu i Malaysia der vi blir i en dag, før vi reiser videre til paradisøya Perhentian! Internett tiilkoblingen består av 2 datamaskiner på andre siden av øya hvor vi bor, drevet av et diesel aggregat som sviver fra kl.7 om kvelden til kl.7 om morgenen.

Dagens middagsfantasi: Bessa si ertesuppa, med løksaus og lammekjøtt te!

Shake it like a polaroid picture

2010-02-08T20:51:00.000-08:00

Over og ut med Ubud, vinden (eller bussen) fører oss videre til turistbyen Kuta, der vi skal være i en uke. I Ubud ble første eksamenen holdt, i paradisliknende omgivelser og med strålende resultat er religionsstudenten fornøyd med egeninnsatsen så langt og gir seg selv en klapp på skuldra.

Etter eksamenen tok vi en velfortjent fest på altanen i en av bungalowene. Der klarte vi å stu 25 mennesker på en bitteliten altan, der vi fikk feiret bursdagen til Britt og koplet av etter noen stressende dager med lesing. Etter et lite besøk på en av de lokale barene, som det forresten er veldig lite av her vi er og som vi måtte loffa ca 20-25 min for å komme til, tok vi et lite nattbad i bassenget før vi tok kvelden.

Dagen derpå skulle vi overraske Britt med en bursdagsfrokost. Anita hadde kjøpt inn bursdagskort og hatter, vi tente lys på tomflaskene og hadde bestilt bananpannekake for å virkelig slå på stortromma. Det vi ikke visste var at Britt satt ved bassenget å hadde fått bananpannekake OG toast der borte! Jaja, så satt vi der med hatter og lys, uten bursdagsbarnet...

Bali er en kjempesjarmerende øy, med jungel over alt, små ofringer langs gatene og hyggelige mennesker som stadig vekk byr på taxitjenester. Selv om det er regntid liker jeg Bali.Vil gjerne bare påpeke at når jeg sier regntid, er det virkelig regntid. Himmelen åpner seg helt plutselig, det høljer ned og tordner så det rister i bungalowen!

Selveste Ratu Bagus!

Siste dagen i Ubud var vi på tempelbesøk, og etterpå skulle vi delta på shaking hos Ratu Bagus, en nyreligiøs spirituell leder som er verdensberømt (på Bali). Ratu Bagus, som kan oversettes til den gode dronning, er mest kjent for shaking, der deltakerne står å bokstavlig talt shaker på gulvet etter techno musikk (Sjekk ut videoen når jeg legger den ut!), og healing. Når vi først kom, kjente jeg latterkrampa i halsen å måtte diskrè snike meg ut på toalettet for å glise ferdig. Etter litt observasjon, ble vi bedd med på shakinga, og gruppa fikk opplæring i shaking! Etterhvert kom selveste Ratu Bagus, grunnleggeren av denne nye religionen, og holdt et meget spesielt møte med deltakerne, der krampaktig, hysterisk latter og store, dramatiske bevegelser var en sentral del.

Dagens høydepunkt var da meg og Lise pratet med en av deltakerne vi plutselig kjente igjen fra den australske gjengen som gikk med kroker på Thaipusam i Penang! Hva er liksom sjansen for å møte han på en Ratu Bagus shaking?! En litt overbegeistret og fascinert Cecilie er godt fornøyd med DET gjensynet...

Eksamen i Paradis

2010-02-03T22:34:00.000-08:00

Bali AKA paradis på jord, midt i regntida, men ellers kjempefint!

Vi ankom Ubud på søndags kveld, etter å ha tilbrakt hele dagen på flyplass. Vi bor i noen idylliske bungalower, i en liten "minilandsby" for oss selv. Jeg deler bungalow med Lise og 3 andre jenter. Meg og Lise bor i 2. etasje, mens de andre er i 1.

Dagene vi har vært her har for det meste gått til lesing, litt kolokvie og spising. Med eksamensnerve i høyspenn, har jeg ikke sett så mye av Ubud ennå, så det er ikke så mye å rapportere..

Idag hadde vi endelig den fryktede eksamen, og som det føles for øyeblikket tror jeg det gikk helt ok! Men det vil tiden vise, eksamenskarakterene kommer om 3 dager...

Fordelen med å ha eksamen her, er at vi har uteeksamen i idylliske omgivelser! Med en liten bekk som renner ved siden av oss, fuglesang, behagelig temperatur, samt noen studenter i bikini var dette en litt utradisjonell eksamen. Men så er det ting som er likt hjemme; eksamensvakter, febrilsk skriving mot slutten, løping på do og brus som fuser over alle eksamensarkene (jaja Lise, sånn kan det gå...)

PS. Elsker koblingen av at vi sitter i "paradis" (som ofte blir forbundet eller identifisert med Edens hage eller himmelen) og temaet er Kristendom i vår tid ;-)

For øyeblikket sitter meg og Lise å nørder på hver vår data på en restaurant, har brukt kanskje en time på calzonen og servitøren er litt keen på å ta tallerkenen min, så jeg får slutte av. Ikveld blir det eksamensfest med saft og kake, JIPPI ;-p

This definitely rates about a 9.0 on my weird-shit-o-meter

2010-01-31T07:08:00.000-08:00

Siste dagen i Penang er kommet over UiA studentene og jeg sitter på hotellrommet å kikker gjennom bildene fra igår. Dagen igår var en av den mest spennende, spesielle, rareste, tyngste og kanskje noe av det mest imponerende jeg noen gang har vært med på!

Meg og Lise har tidligere valgt å skrive om hindufestivalen Thaipusam, som feires denne helgen blant mange 1000 hinduer og andre i Malaysia. Festivalen er en feiring hinduer tok med seg fra India når England importerte arbeidskraft til Malaysia. Festivalen, som feirer guden Murugans fødsel, har gått fra å være en liten feiring, til idag å ha eksplodert og feires hovedsakelig i Penang og Kuala Lumpur.

Thaipusam begynte på fredag ved at en stor sølvvogn ble dratt av 2 okser fra en tempel til et annet, men det er lørdagen som er den virkelig store dagen. Det spesielle med Thaipusam er at et mindretall av deltakerne bærer en byrde på Thaipusamdagen. Det kan være kroker i ryggen, men det kan også være tunge- og kinnspyd, små spann med hellig aske som festes på kroppen, men det kan også være å bære melkespann på hodet eller andre ting.

Vi har tidligere intervjuet 2 kinesiske gutter, som for første gang skulle dra en vogn etter kroker i ryggen. Vi skulle følge hele strekningen fra stadion til et tempel opp i høyden (Waterfall temple), noe de anslo for å være 12 km (men som mer sannsynlig er ca 4,5 km). Den ene av guttene vi intervjuet, Justin, hadde lovet å bære byrde for at moren skulle bli frisk fra en sykdom hun hadde for noen år siden. Han hadde gått med byrder fra han var 16 år og skulle fortsette med det så lenge han kunne.

Lørdagen kom vi 8.30 til stadion for å se på når krokene og spydene skulle settes inn. Det første jeg legger merke til er en gjeng som står samlet om noen personer, og blir for første gang vitne til at ên penetrerer et svært spyd inn i kinnene på en mann. Noen steder lå folk på bakken å fikk piercet inn svære kroker i ryggen, gjennom kinn og noen med mange 100 spann på overkroppen.

Etter å ha stått i solsteken i 2 timer å sett på mens de 2 guttene vi hadde intervjuet fikk satt inn krokene i ryggen, kinn og tungespyd, samt sikkert over 100 spann på overkroppen med hellig aske, for så å følge guttene hele strekningen med alle vennene deres som hjalp til (brukte ca 4 timer), vi danset med indere og kinesere blant folkemengden i pausene og fikk æren av å følge de 2 guttene helt til siste slutt, til de, utslitte, sikkert tørste og sultne tok ut krokene og spannene i tempelet opp i høyden, må jeg si at inntrykket var sterkt og jeg tror aldri jeg har blitt så imponert av noe i hele mitt liv. De 2 guttene der, å se utholdenheten, viljestyrken, humøret og folkefesten det var der ute, var en veldig spesiell opplevelse jeg aldri ville vært foruten, selv om det virker rart og kanskje uforståelig!

Kvelden toppet seg med wiskey på hotellrommet og dansing på diskotek. Etter alle andre hadde gått hjem, gikk meg og Britt på diskoteket ved siden av hotellet, der vi plutselig havnet midt oppi en Sexy dance contest! Med krampaktig latter og masse selvironi danset vi en og en etter Pussycat Dolls - Don't cha, og til vår store overraskelse (eller kanskje ikke?) tapte vi!
Haha, PENANG ER IKKE FEIL, MEN NÅ ER DET BALI NEXT!

Veni Vidi Vici

2010-01-23T08:38:00.000-08:00

Den første uken i Penang har vært topp! Med et flott hotell sentralt i byen, har vi forelesing i 6.etasje fra 9-13 og som regel har vi resten av dagen fri. Meg og Lise har byttet intervjuoppgave til å gjelde Thaipusam, en årlig festival feiret av hinduer, der kanskje det mest oppsiktsvekkende er spyd og kroker som de piercer kroppen med for anledningen. Dette skal vi observere en av de siste dagene her i Penang 30.Januar, samtidig som vi skal prøve å få en oversikt over og intervjue noen av deltakerne!

Ellers har vi holdt kveldene opptatt med karaokesynging (har for første gang i mitt liv sunget ordentlig karaoke!), noe som ikke var helt lett å finne til å begynne med.. Bar #1 pratet de nesten ikke engelsk, hadde bare øl og karaoken var på kinesisk.. Bar #2 klarte jeg å havne inn i et halvferdig kinesisk bryllup, der jeg ikke skjønte at det var et bryllup før jeg hadde spurt en mildt sagt forvirret brud om de hadde karaoke her..! Flaut! Bar #3 fant vi endelig karaoke, der vi duellerte med noen fulle og ivrige kinesere som bare sang sørpete kinesiske sanger, og et par jenter, som viste seg å være ganske talentfulle (ihvertfall hun som ikke spydde i vasken på do..). Etter en liten missforståelse om for mange bestilte drinker, gikk vi videre til diskoteket på siden av hotellet. Der danset vi All night long, helt aleine på dansegulvet, med noen asiatere som tilskuere.

Dagen derpå kjørte vi spillekveld i hotellrestauranten. Der hadde vi Alias og Kokkelimonke, samt Vivi's egen lek som gikk ut på å forklare og mime forskjellige ting, som bl.a Paven, Gud, popkorn, Strawberry Daquiri og Levi (foreleseren våres). Dette førte til noen veldige interessante forklaringer, der dagens beste ble Eli's miming av en teletubbie!

Tidligere i uken kom det et forslag om en klassefest, der vi kjørte en demokratisk avstemning om vi skulle ha Bad taste party eller Togaparty! Til min store fornøyelse ble det TOGAPARTY!! Vi kjøpte billig stoff hos en lokal butikk, 18 RM (noen å 40 KR) for 2 M stoff, og kledde oss ut for kvelden. Meg og Lise lagte til Beat 4 Beat konkurranse og delte klassen inn i 2 lag. Jeg skulle være Ivar og Lise ville være Ingfrid, eller hva hun nå kalte hun. Selv endte det med at jeg kalte henne for Tause Birgitte (selv om jeg nok kan påstå at taus ikke er Lises sterke side...). Etter den meget dramatiske kampen, som endte med at lag 2 vant, gikk vi videre til det folketomme diskoteket vi var på for noen dager siden. Det var litt mer folk denne kvelden, men det ble altså til at 26 togakledde nordmenn danset for harde livet, helt alene nok en gang, all night long!

Meg, Lise og Lene fant ut vi ville ha nattmat hos McDonalds, så vi satte oss på en sykkeltaxi, som kjørte oss rundt i byen for å finne en burger. Etter sterke formaninger fra sykkeltaxisjåføren om at dette var et farlig strøk, mens han tilfeldigvis kjørte oss inn i en mørk bakgate (med en vettskremt, togakledd Cecilie i framsetet!) endte det med at vi havnet på burgersjappa rett utenfor hotellet. Mat fikk vi ihvertfall!

Etter en togaaktig aften, er det hardt å stå opp tidlig på forelesing. Vi er så heldige å ha en kjempekul foreleser, som for det første tar hensyn å skyver forelesingen frem en time for våres skyld. Samtidig som han kjører den siste timen, da han ser at øynene begynner å lukke seg hos de fleste, i bassenget!!

Det var en midlertidig oppdatering fra Penang. Cecilie stempler ut for denne gang og gleder seg til neste gang!

Summer in the city!

2010-01-19T08:40:00.000-08:00

Sitter for øyeblikket nydusjet, etter en kort joggetur, på et hotellrom i Penang. Meg og Lise er kjempefornøyde med standarden her, da vi har dusjkabinett (i motsetning til de andre stedene der dusjen og doen nærmest gikk i ett), klesskap (så vi kan skille mellom drætne og bare litt drætne klær) OG et heilt speil (der vi kan se fua uten å måtte stå på tå!).

Kuala Lumpur (hovedstaten i Malaysia) 4 dager var flotte greier. Vi begynte fredagen med å besøke en metodistfamilie og deres husgruppe de hadde fast hver uke. Der fikk vi først all slags mulig fantastisk, dødsgod mat på en lokal restaurant (satay, naan brød med peppermmynte saus, kylling, ginger tea og mange andre gastronomiske fornøyelser), før vi gikk 2 og 2 fra klassen til hvert husgruppemøte. Familien var kjempekoselige og veldig festlige, og dette ble en av de beste opplevelsene jeg har hatt så langt på denne ferden!

Resten av storbylivet gikk til å hvile ut sjelen, se litt på amerikanske filmer med Malaysisk tekst, shoppe (fant Topshop, dødsbra butikk!), en kjempeinteressant gjesteforelesing om forholdet mellom kristne og muslimer i Malaysia, besøkte statsmoskeen i lilla kappe og et hindutempel inni fjellene, samt feire bursdagen til Anita ved å gå opp i KL-Tower og spise på Fridays etterpå.

China Town, der vi hadde hotell

It's all fun and games! I ain't seen no attacking flying monkeys yet

2010-01-14T19:16:00.000-08:00

Etter 14 dager på tur kan jeg stryke destinasjon Langkawi fra min usynlige liste og legge det late strandlivet på hylla for en liten stund. Storbylivet begynner nå folkens, og vi starter med hovedstaten i Malaysia - Kuala Lumpur (3 mill. innbyggere).
Livet på Langkawi var flott og behagelig, samt en ypperlig start for en småstressa, kald og halvskada nordmann på tur. Leddene er myket opp, og sjelen begynner å bli vant til denne livsstilen med pensumslesing på beachen, fellesmiddager i godt lag og andre morsomme aktiviteter utover kvelden!

På søndag hadde vi en felles utflukt til Langkawi Cable Car, etterfulgt av nedkjøling i noen kulper i fjellene. Malaysias statsminister, som er fra Langkawi, ville øke turismen til barndomshjemmet sitt, noe Cable Caren er en konsekvens av (i tillegg til at Langkawi er en tax free sone). Cable Caren er et svært anlegg med gondoler som tar en til toppen av et fjell 710 moh, med hengebroer, der man har utsikt over hele Langkawi, og man kan også skimte noen av de Thailands øyer!

Tirsdag hadde vi en liten Langkawi miniavslutning på beachen, med søte drinker og stearinlys. Utover kvelden havnet vi på Babylons hjemmesnikra diskotek på stranda, med Jamaica feeling og reagge musikk for full guffe! Når de stengte, gikk vi liksågodt på et lokalt diskotek, der de spilte mer av den musikken vi hører på hjemme – Linkin Park, Lady GaGa, Black Eyed Peas... Alt i alt fikk vi shaka med den fua mi he denne kvelden!

Ellers har vi vært på skolebesøk og hadde ansvar for en engelsk time der. Det var kjempestas, både for oss og for elevene der!

Den ene kvelden fikk meg og Lise intervjua en muslim i forbindelse med den ene oppgaven vi har. Intervjuet gikk ut på hans syn på livet etter døden, og jeg syntes det var kjempeinteressant å høre hans meninger opp mot hva vi har lært i tekstboka (selv om ikke akkurat han gikk så langt fra læreboka, var det allikevel spennende!)

I den andre oppgaven skal meg og Lise skrive om forholdet mellom religion og politikk i Malaysia. I Malaysia får man spesielle goder (billigere huslån, tomter o.l) dersom man er Malay. Mer info om dette kommer når vi har begynt ordentlig på oppgaven og kan litt mer. Haha, tenker dere venter i spenning ;-)

Det var alt for denne gang, ble litt mye, men har så mye å fortelle!! Dette er så spennende!
PS. Bjørg, dersom du vil bli min følger, var det greit for Lise ;-)

Make your life extraordinary!

2010-01-09T05:54:00.000-08:00

Den første uken i Langkawi begynner å nærme seg slutten. Uken har fløyet avsted, men allikevel føles det som en evighet siden jeg forlot beinkalde, hvite, forfrosne Norge. Uken har inneholdt en hel del spennende og morsomme aktiviteter. Blant annet var vi en gjeng på 8 som dro på Road trip rundt øya i 2 Mr.Bean biler, for å kikke oss litt omkring. Der så vi apekatter langs veien og kuer på stranda, spiste ved siden av en kommunistisk (!) restaurant og fant en helt fantastisk strand à la den Leonardo Dicaprio fant i The Beach!

Ellers har vi hatt forelesing hver dag 9-13. Dagene begynner jeg som regel med en joggetur og lett styrketrening på stranden (i soloppgangen!) etterfulgt av god frokost til en 20'er sammen med Lise på en av restaurantene. Etter forelesing havner vi som regel på beachen, der vi slapper av, bygger opp brun/rød fargen og leser litt i pensum, som for tiden omhandler den Katolske kirke og Pinsevennene.

En av dagene spilte vi volleyball, til min store fornøyelse, fulgt opp med en real jentekveld på stranda (ettersom guttene bestemte først at de skulle ha guttekveld, hadde vi ikke så mye valg enn å overgå dem)! Vi kom sammen på kvelden etter en febrilsk søken etter noe litt sterkere enn Coca Cola og kvelden endte med en stor gjeng som samlet seg på stranda. Guttene joina oss etterhvert, og noen svensker havnet også inni ringen utover kvelden. Med tente stearinlys i sanden, høytalere på ipoden og god stemning ble kvelden en suksess!

For å oppsummere uken med et sitat fra Robin Williams i "Dead poets society":

Carpe Diem. Seize the day, boys. Make your life extraordinary!

ASIA Today!

2010-01-05T06:47:00.000-08:00

De første dagene i Malaysia er nå unnagjort! Vi ankom Langkawi i 11 tiden, uthvilte og fornøyde etter en luksusnatt i Kuala Lumpur. Hele klassen er inlosjert på Amzar Motel, et lite familiedrevet motel som ligger rett over gaten for stranda. Rommet er lite og heilt ok, men det er AC, kjøleskap og veranda, så jeg er strålende fornøyd! Det tok ikke mer enn 5 minutter før meg og Lise fikk på oss bikinien og dro på stranda for å bygge oss opp en god solbrennhet (en oppgave Lise tok litt for seriøst).

Ellers har vi vært å kikket i Underwater World, eller akvarium som det også heter, vært litt mer på stranda, faktisk åpnet pensumbøkene idag, møtt klassen på ca 25 og hatt vår første forelesing. Forelesingen gikk mest på praktiske opplysninger og måtte kortes ned pga flere av studentene forståelig nok var veldig trøtte etter en lang flytur (det var flere som ankom idag). I morgen blir det vanlig forelesing 9-1, med en mer ordentlig presentasjon av alle.

Lekse til imorgen: si litt om mitt personlige forhold til religion... Ikke en enkel sak det der!

Thinking this is the life!

2010-01-03T10:14:00.000-08:00

Planen var at jeg skulle vente til jeg hadde kommet frem til destinasjon Langkawi og kommet meg ordentlig til rette, før jeg kastet meg over bloggoppdraget jeg har pådratt meg selv til denne turen. Men nå ble det altså ikke sånn, for etter 31 timer på reisefot, endte plutselig meg og Lise opp på et 5-stjerners hotell utenfor flyplassen, noe jeg føler er bloggverdig :-)

Turen startet hjemmefra klokken halv 7 lørdagmorgen. Dagen før var vi en liten jentegjeng som tok turen innom Harvest for å få med oss en siste konsert, før jeg reiste avsted. Young Rolling Skynyrds leverte varene (fikk til og med dedikert Neil Young - Heart of Gold, for at jeg skulle reise. En litt komisk missforståelse, da vokalisten sa jeg skulle flytte til Australia, mens jeg egentlig bare skal rundt å reise i Asia og Australia i 6mnd) og jeg kom meg i seng for å stå opp igjen etter kun 2 timer.

Så altså med lite/ingenting søvn, tok jeg farvel med Silvia, mamma, pappa og Prince og møtte Lise i beinkalde Kristiansand. Så kom vi oss til Kuala Lumpur, der det er mer passende temperatur på 28 grader, 20.30 lokal tid (7 timer foran Norge). Vært på reisefot i 31 timer, der jeg for det meste har sovet gjennom hele turen, men også lest, spilt nintendo, truffet noen medstudenter og til og med sunget bursdagssang til ambassadøren for Malaysia.

Vi vurderte om vi bare skulle sove på flyplassen for å slippe å stresse med å finne hotell. Men neida, Lise ordner oss et 5-stjerners hotell, 400 kr per pers, dusj, badekar, store senger, pool, treningsrom, internett tilgang osv. Skikkelig LUKSUS!!

Så Cecilie og Lise lever "The good life" første natten i Malaysia, og reiser videre til Langkawi i morgen tidlig :-)

Ready, set...

2010-01-03T10:07:00.000-08:00

I skrivende stund var det nøyaktig 19 dager, 21 timer og 3 minutt og 34 sekund til jeg reiser på mitt livs, til nå, største eventyr! Det hele virker veldig surrealistisk her jeg sitter. Det er føles ikke så lenge siden, det var April og ei i klassen min kom bort til meg i pausen; "Hei! Stikker du med til Asia eller?", der mitt kontante svar fulgte med et glis om munnen; "Okei!" og jeg meldte meg på samme dag.

Studiet er en fordypning av verdensreligioner i vår tid, arrangert av Levi Geir Eidhamar ved Universitetet i Agder (en btw genial foreleser man bare blir oppslukt i (og kanskje litt misunnelig på?) når man hører all kunnskap og ikke minst engasjementet han besitter). Av denne enkle grunn er jeg ikke det minste bekymret for studiene.

Landene vi reiser til i studietiden på 4 måneder blir, i tilfeldig rekkefølge, Malaysia, Indonesia, Kambodsja og Thailand. Etter studiene har meg og ei venninne (Lise) planlagt tur til Kina ei ukes tid, for så å reise ned til Sydney. Der reiser hun videre etter ei uke, og jeg blir igjen i Australia for å jobbe. Planen er at jeg kommer hjem slik at jeg rekker årets store begivenhet på Øyesletta - NORWAY ROCK FESTIVAL 7-11.Juli!

Etter mye planlegging, bestilling av nærmere 20 flybilletter og vaksinert mot sykdommer jeg aldri før har hørt om, tar altså lille Cecilie fra lille Kvinesdal på seg sekken, vinker farvel til mamma og pappa og tar avsted "alene" ut i den store verden. Der skal jeg være borte fra familie, venner, uvenner, jobb, Harvest og Shapes i 6 måneder, noe som sikkert blir veldig rart. Jeg skal leve på 15 KG i bagen, reise rundt i minst 6 land, 2 kontinenter, utallige byer OG JEG SKAL NYTE HVERT SEKUND AV DET!